Men da syklistene dundret mot mål i Oudenaarde var det Alexander Kristoff som
kom først av de norske.
Nordmannen som hadde bitt seg fast i det største feltet, som på de siste
hundre meterne hentet igjen gruppen Edvald Boasson Hagen satt i, snek seg
forbi Boasson Hagen og et kobbel av andre ryttere bare noen meter fra
målstreken.
– Da jeg passserte Edvald på de siste meterne tenkte jeg: «haha, nå slo jeg
deg», sa Kristoff til procycling.no etter målgang med et smil om munnen.
– Det er to store ryttere, så det er klart det er litt morsomt å slå dem og
bli beste nordmann.
En 15. plass i sin debut i et av verdens hardeste ritt må sies å være mer enn
godkjent for rytteren som er mest kjent som en ren spurter.
– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men det gikk over all forventning.
Jeg klarte så vidt å bite meg fast over bakkene hver eneste gang, så jeg er
fornøyd med at jeg i det hele tatt klarte å henge med den gruppen til mål.
– På slutten kjørte jeg egentlig opptrekk for Freire, så da brant jeg spurten
med 500 meter igjen. Men jeg klarte å opprettholde farten inn til mål, noe
som gjorde at jeg klarte å passere en del av dem som satt foran.
Nå begynner også Kristoff å tro på at dette er ritt han kan hevde seg i.
– Det er veldig kult at jeg klarte å sitte med, det hadde jeg ikke forventet.
Det viser at jeg er sterkere i år og ga helt klart mersmak.
Med tanke på hva han presterte i en tung Flandern rundt-løype bør også
brosteinsrittet fra Paris til velodromen i Roubaix passe nordmannen godt.
Men erfaringene han har fra det rittet er ikke så veldig gode.
– Jeg har syklet det to ganger og begge gangene har jeg følt meg elendig og
endt opp med å bryte, så jeg håper at jeg klarer å komme til mål i år.
Søndagens ritt viste i hvert fall at vi har mye å glede oss til i årene som
kommer fra unge Kristoff. Ikke bare i massespurtene, men også i klassikerne.