CAMBRILS (procycling.no): – Den eldste, men også den med minst erfaring.
Slik beskriver Sondre Kristiansen tilværelsen på Uno-X. 24-åringen er inne i sin andre sesong i laget, men også sin andre sesong som landeveissyklist.
Etter å ha satset på terrengsykling i mange år, byttet Kristiansen tjukke dekk og gjørme med raskere sykler og tørre asfaltveier. Vel, nesten:
– På de første åtte-ni rittdagene mine regnet det vel seks-syv av dagene. De første rittene på Rhodos var det så mye regn – jeg har aldri opplevd så mye regn. Det var bare kaldt og ufyselig. Men totalt sett er jeg fornøyd med å ha byttet over, sier Uno-X-rytteren til procycling.no i Cambrils, der laget har treningsleir.
Av andre aspekter som bidrar til at Kristiansen nå foretrekker landevei fremfor terreng, nevnes opplegget til Uno-X, støtteapparatet og laget. Det beskrives som «en helt annen verden» sammenlignet med dagene som terrengsyklist.
– Det taktiske er den største forskjellen
– Hvor mye må endres når man går fra å være terrengsyklist til landeveissyklist?
– Treningsmessig er det ikke så mye. Det er selvfølgelig flere timer på sykkelen. Den største overgangen er kanskje at man skal sykle på et lag og ta hensyn til flere under rittene. Jeg var jo vant med å bare kjøre for meg selv og tenke på meg selv, så det ble en ny erfaring for meg. Så det taktiske er nok den største forskjellen. Intervallene om vinteren går mye i det samme, men det er gjerne litt lenger totaltid på hardøktene om sommeren. Jeg har litt færre timer enn for eksempel Anders (Skaarseth), selv om han er yngre enn meg, så har han fått flere timer av å drive med landevei. Da har nok jeg kjørt litt mer høyintensitetstrening enn det han har gjort, så da går det kanskje opp i opp.
Landeveiserfaringen var ikke allverdens før Kristiansen bestemte seg for å satse på grenen. Noen sporadiske opptredener i Tønsberg firedagers og Oslo Landeveiscup er stort sett det han hadde i bagasjen før han ble del av Uno-Xs storsatsing.
Naturligvis er Kristiansen meget takknemlig for sjansen han har fått i laget.
– Det var litt skummelt – jeg tenkte litt: «Shit, hvorfor får jeg lov til å bli med, når flere andre som har syklet landevei og vist de var gode, ikke har fått plass?». Men etter fjoråret føler jeg kanskje at jeg fortjener plassen mer enn i fjor.
Artikkelen fortsetter under bildet.
TEMPOTRENING: Torsdag var det restitusjonsdag for Uno-X-syklistene på samling i Cambrils. Sondre Kristiansen benyttet muligheten til å ta en times trill på temposykkelen. Her blir han instruert av Uno-X-trener Arne Gunnar Ensrud. Foto: Simon Zetlitz Nessler, procycling.no
– Hva fikk deg til å bytte fra terreng til landevei?
– Det beste året på terreng var i 2014. Etter det følte jeg ikke at jeg fikk noe særlig utvikling, og så ikke for meg veien videre på terreng. Selv om det er mye bra satsing i Norge, så jeg ikke noe mulighet til å kanskje kunne leve av det. Selv om det er såpass tight i landevei og mange om plassene, så ser man at det er såpass mange som klarer seg, og da får man troen. Også var det også for å få noen nye utfordringer. Jeg tok avgjørelsen helt selv, og er fornøyd med valget jeg gjorde.
– Ikke genene det står på
Foreløpig er ikke Sondre Kristiansen like kjent som sin mor. Ingrid Kristiansen var en av verdens beste langdistanseløpere på 80-tallet og ble verdensmester på 10000 meter i 1987.
Dermed er det ikke genene det står på for Oslo-mannen som fyller 25 år i år.
– Jeg har lært gjennom studier at man arver utholdenhetsgenene fra moren sin, så jeg skal ikke klage på det, ler Kristiansen.
– Det er ikke det det står på. Nå er det mest wattmessig og muskulært. Det er ikke ved tilførsel av luft og oksygen det stopper.
Selv om familien har bred erfaring med å følge med på idrett, er ikke den taktiske biten ved sykling det de kan mest om. Kristiansen beretter at han stadig må forklare hvorfor han må gjøre som han gjør underveis i ritt.
Under sesongoppkjøringens vintertrening har til og med 61 år gamle Ingrid Kristiansen blitt med på noen av sønn Sondres hardøkter:
– I vinter har jeg hatt rulla mi hjemme i et treningsrom i kjelleren. Da pleier jeg å gi beskjed i forkant, også hender det at mamma blir med og løper på tredemøllen ved siden av, smiler Kristiansen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
GODE GENER: Ingrid Kristiansen, her fra da hun satte verdensrekord under Bislett Games i 1985, er Sondres mor.
Foto: NTB-arkiv/SCANPIX
Lei av rulla
Sesongen starter for Kristiansens del i Rhodos i mars. Innen den tid er det flere samlinger som står for tur, noe som er greit for en som begynner å bli lei av den monotone treningen en sykkelrulle kan tilby.
Så langt i vinter har treningen gått smertefritt, og den tidligere landslagsrytteren i terreng har troen på at han kan ta enda flere steg videre på landveien.
– Det er vanskelig med konkrete mål, men jeg håper å være med å prege rittene jeg kjører i Norge, og å hjelpe laget. Samtidig er jeg klar for å ta sjansene jeg får til å gå i brudd. Anders (Skaarseth) og Tobias (Foss) er typiske ryttere man kjører for, og hvis jeg viser meg frem i noen ritt, får jeg kanskje flere sjanser. Sånn som det er nå, blir det nok mer å hjelpe og utnytte de sjansene jeg får.
