Etter at Team Sky lanserte seg selv i 2009, med et mål om å vinne Tour de France med en britisk rytter innen fem år, har det stort sett vært en eneste lang opptur. Noen tunge år i startfasen til tross, i 2012, lagets tredje år, vant Bradley Wiggins det gjeve etapperittet foran lagkameraten Chris Froome.
Dobbeltseieren fra 2012 ble fulgt opp med seier til Wiggins’ løytnant, Froome året etter. En triumf den Kenya-fødte briten gjentok i 2015.
På toppen av de sterke resultatene fra Tour de France har også det britiske laget fire pallplasser fra Vuelta a España og Giro d’Italia, i tillegg til flerfoldige seirere fra ritt som Paris-Nice, Tour de Romandie og Critérium du Dauphiné.
Kort sagt har Team Sky raskt blitt ett av de mest dominerende lagene i feltet. Bortsett fra i klassikerne.
30 forsøk – tre pallplasser
For etter seks sesonger på WorldTour-nivå, totalt 30 forsøk, har en Sky-rytter kun stått på podiet tre ganger i ett av de fem årlige monumentene. Alle tre gangene har det vært det nederste trinnet som har blitt representert av det britiske laget. Juan Antonio Flecha i Paris-Roubaix i 2010, Rigoberto Uran i Il Lombardia i 2012 og mest nylig, Ben Swift i Milano-Sanremo i 2014.
Det har også kun blitt ytterligere to plasseringer blant de fem beste.
Totalt har det blitt fire seirer i éndagersritt på WorldTouren. Geraint Thomas i E3 Harelbeke i 2015, Lars Petter Nordhaug i GP Montréal i 2012, og Edvald Boasson Hagens seirer i GP Plouay i 2012 og Vattenfall Cyclassics i 2011.
Sportsdirektør Gabriel Rasch mener mye av forklaringen ligger i et ønske om å utvikle stammen av rytterne.
– Hvis du ser på de som har vunnet, så er det stort sett de samme rytterne alle sammen. Så det har litt med det å gjøre . Og så har vi satset på å bringe opp de rytterne vi startet med. De var unge til å begynne med og nå er de i ferd med å vokse til, som (Ian) Stannard og Luke Rowe. De har tatt et lite steg hvert år. Men det er ikke lett å vinne de klassikerne der, forteller Rasch til procycling.no.
– Man kunne ha kjøpt Boonen eller Cancellara. Kjøpt seg til en seier. Men vi har satset at vi skal klare å bringe de unge gutta fra vår egen tropp opp.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SPURTSEIER: Ian Stannard er ikke kjent som den raskeste, men i en seig spurt slo han Greg van Avermaet i Omloop Het Nieuwsblad i 2014. Til tross for seier i både 2014 og 2015, vil ikke Stannard bli å se i årets utgave av rittet. Foto: EPA/JULIEN WARNAND
Thomas skifter fokus
Nevnte ryttere som Ian Stannard og Luke Rowe, i tillegg til Rowes landsmann, Geraint Thomas, har de siste årene vært viktige brikker i Skys klassikerlag på våren, og da spesielt brosteinsklassikerne.
Mens Luke Rowe fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2015, har Stannard og Thomas i lengre tid jaktet det virkelige store gjennombruddet.
For der hvor Thomas og Stannard tok en dobbeltseier i juniorklassen i Paris-Roubaix i 2004 (en historie som for øvrig bør leses), er Stannards sjetteplass fra Milano-Sanremo i 2013 duoens beste monumentresultat i seniorklassen.
LES OGSÅ: – Jeg vet ikke om han kjente til velodromen
Geraint Thomas vil denne sesongen legge bort mye av klassikerfokuset sitt, for å fokusere på ukeslange etapperitt og treukersrittene.
– Ronde van Vlaanderen vil i utgangspunktet være mitt eneste brosteinsritt, og så vil vi dra til Tenerife, så jeg vil savne Roubaix, sier waliseren til CyclingWeekly. – Første del av touren i fjor åpnet øynene mine, det er der fremtiden min ligger, sier Thomas, som vil returnere til vårklassikerne i Ardennene, hvor han er ventet å utgjøre et farlig lag sammen med Michal Kwiatkowski, Sergio Henao og Lars Petter Nordhaug.
Stannard derimot er klar på at hans fremtid ligger i de noe flatere løypene.
– Å dundre opp et fjell appellerte egentlig aldri til meg, sier den 28 år gamle bjørnen til Velonews.
– Jeg husker at jeg så Servais (Knaven), (Johan) Museeuw og (George) Hincapie totalt smørt inn i gjørme det ene året (sannsynligvis 2001, journ. anm), og siden det har det vært en del av fantasien min. Jeg dro til Belgia da jeg var yngre, og jeg fikk syklet noen av rittene. Å sykle på brostein, i Flandern, er virkelig spesielt. Jeg elsker det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SØLE: Fra venstre: George Hincapie, Johan Museeuw og Romans Vainsteins ble henholdsvis nummer fire, to og tre i Paris-Roubaix i 2001. Vant gjorde Servais Knaven. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com).
Stannard vil bli den første
For å treffe toppformen bedre denne sesongen har derfor Stannard lagt om på sesongplanene. Ut går den belgiske åpningshelgen med Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brüssel-Kuurne i månedsskiftet februar/mars, og inn kommer etapperittene Volta ao Algarve og Paris-Nice.
– Stannard har startet veldig bra i klassikerne, og så hatt en liten nedadgående kurve frem mot Flandern og Roubaix. Tanken med ham, og med å kutte Het Nieuwsblad og Kuurne er å time det bedre mot Flandern og Roubaix, sier Gabriel Rasch.
Med Thomas på treningsleir i Tenerife under det franske rittet, og fjorårets 18.mann, Bradley Wiggins, med fullt fokus på banesykling i sitt eget Team Wiggins, er det ventet at mye av ansvaret vil hvile på de brede skuldrene til Ian Stannard og Luke Rowe i «Helvetet i Nord».
Det til tross for at han faktisk aldri har vært bedre enn nummer 36 i rittet.
– I Roubaix blir det Luke Rowe og Stannard som må steppe opp et lite skritt, sier Rasch. Nordmannen skal selv agere som sportsdirektør under brosteinsklassikerne, mens landsmannen Kurt Asle Arvesen blir å finne i bilen under Ardenneklassikerne. Et terreng og lag som Rasch i utgangspunktet virker til å ha større tro på.
Stannard drømmer likefullt om å bli den første britiske vinneren av den prestisjetunge klassikeren, og muligens dermed også den første monumentvinneren for Team Sky.
– Det ville vært veldig kult å bli den første britiske rytteren som vant Roubaix. Jeg husker at Roger Hammond ble nummer tre, og Geraint og jeg var fremdeles juniorer og var på velodromen (året de vant dobbelt, journ. anm), og så på at han kom inn. Å se det fikk deg til å drømme om at du selv kunne være der om noen få år.
– Det skjer ikke over natta. I éndagsrittene må du virkelig kunne veiene. Det er der belgierne har den store fordelen, de har syklet rundt på de veiene siden de var 14 og kjenner dem som deres egen baklomme.
NÆRE: Roger Hammond (venstre) kunne ikke tukte Magnus Bäcksted på velodromen i Roubaix. Fabian Cancellara og Tristan Hoffmann kunne heller ikke hindre den foreløpig eneste nordiske seieren i rittet. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)