Vårt ekspertpanel analyserer 2015

2015 går mot slutten. Det er dermed på tide å oppsummere og analysere hva en lang og innholdsrik sesong har brakt oss.

Derfor har vi invitert et knippe journalister og skribenter, som jobber meget tett på sykkelsporten, til å plukke ut følgende: Årets mannlige og kvinnelige rytter. Årets etapperitt og éndagsritt. Årets gjennombrudd.

Vi har også spurt dem hvordan det internasjonale sykkelforbundet UCI kan gjøre sykkelsporten bedre.

Anders Lindstrøm, sykkeljournalist for procycling.no

 1. Årets mannlige rytter?
Chris Froome. Vant Tour de France som favoritt, foran en opplagt Nairo Quintana. Tar man også med seirene i Critérium du Dauphiné og Ruta del Sol, er det akkurat nok til å stikke av med min stemme. Skulle dog gjerne vært foruten velten i vueltaen, og en litt bedre vårpart.

 2. Årets kvinnelige rytter?
Lizzie Armitstead. Å vinne VM er en fantastisk prestasjon i seg selv, å vinne som favoritt er enda større. Det toppet en allerede god sesong, med flere fine seirer.

 3. Årets etapperitt?
Vuelta a España. Etter den latterlige og horrible starten, slo det spanske rittet virkelig tilbake. Rittet hadde det meste, til tross for at de største stjernene ikke var til stede. En herlig bukett (unge) etappevinnere, en fantastisk kamp om sammenlagtseieren og spenning fra start til mål. Årets vuelta var rett og slett en fryd.

 4. Årets éndagsritt?
Strade Bianche. Den italienske perlen viste seg nok en gang frem fra sin beste side. En fantastisk rute, en storslått natur og en herlig spenning. Stjernene var i festhumør og serverte oss et storslått show. I år spilte rittet på alle sine strenger. Da er det få ritt som kan måle seg.

5. Årets gjennombrudd?
Tiesj Benoot. Å gå rett fra U23-klassen til femteplass i Flandern rundt, er nærmest uhørt. Det er det også å klatre til åttendeplass på en klatreetappe i Critérium du Dauphiné, som en klassikerrytter. Sjelden har en 21-åring vært så stabil og sterk gjennom en hel sesong som Benoot var i år. Strålende fra mars til oktober. Selv om det ikke ble noen seirer, var han rett og slett fantastisk denne sesongen. Her har Belgia mye å glede seg til.

 6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Det er ganske mye som kan gjøres. Blant annet må de sørge for mer økonomisk stabilitet for lagene. Per nå er det for lite som skal til for at lag går dukken. I tillegg må de blant annet bli mer åpne og fortsette å utvikle antidopingarbeidet. Man må også lære seg å takle ekstremvær bedre, flauser slik som i Tour of Oman gjør seg ikke for sykkelsporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rasmus Staghøy, sykkeljournalist for dansk TV2 Sport

1. Årets mannlige rytter?
Peter Sagan er en av de eneste rytterne som har holdt et høyt nivå over hele sesongen, og det kulminerte med VM-seieren i Richmond. Han er bare blitt bedre gjennom sesongen. Tenk hvis han en dag blir god nok til å utnytte kreftene sine ordentlig. Da får han kanskje færre topp3-plasseringer, men flere seire. Jeg tror også Oleg Tinkov har endret mening med tanke på Sagan, etter at han på våren ville trekke ham i lønn. Akkurat nå er Sagan lagets største stjerne.

2. Årets kvinnelige rytter?
Pass. Jeg følger ikke med på kvinnesykling.

3. Årets etapperitt?
Vueltaen har det som Tour de France ofte mangler. Uforutsigelighet. Det er et ritt som minner litt om sykkelritt fra de gode gamle dager, hvor det tas stor risiko. Det var stor dramatikk, store gjennombrudd og fall, og så ble det først avgjort på slutten, da Tom Dumoulin gikk ned på nestsiste etapper. Det var forrykende sykkelritt fra dag til dag. Froome og Nibalis exit var også dramatiske historier, mens Esteban Chavez og Dumoulin fikk oss til å smile med sine store gjennombrudd på den internasjonale scene. Vi kaller Vuelta a España for «Vild Vuelta» i Danmark, fordi vi liker rittets hardhet.

4. Årets éndagsritt?
Sagans soloseier i Richmond var virkelig flott, men jeg velger likevel John Degenkolbs seier i Paris-Roubaix. PR er et løp som leverer underholdning og drama gjennom hele løpet, hvorimot VM er mer forutsigelig inntil siste runde. Degenkolb vant Paris-Roubaix med en av årets flotteste fighter-prestasjoner. Og ja, Alexander Kristoffs seier i Flandern rundt fortjener også heder.

5. Årets gjennombrudd?
Tom Dumoulin. Hans Vuelta a España var helt fenomenal. Jeg var dypt overrasket over at han var i stand til å kjøre slikt i fjellene. Han slo Chris Froome i en bakkeavslutning! Jeg elsker store gjennombrudd og Dumoulin leverte med klar margin det største gjennombruddet i år. Han er fortsatt ung og jeg gleder meg til å se hva han kan gjøre de neste sesongene.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Mer åpenhet. UCI står i en vanskelig situasjon fordi sporten har blitt drevet dårlig og vært så skitten. Jeg synes faktisk Brian Cookson har klart å skape en bedre stemning omkring UCI etter at han overtok vrakrestene fra Pat McQuaid. Cooksons oppgave er å samle sporten og fortsatt arbeide for at lagene, rittene og offentligheten får tilbake tilliten til UCI og sykkelsporten. De må vise åpenhet og lydhørhet overfor nye forslag. Sykkelsporten er gammel og tradisjonell, så Cookson må vise at UCI er med på å utvikle sporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mads Kaggestad, tidligere Crédit Agricole-rytter

1. Årets mannlige rytter?
Alexander Kristoff. Seiersrekka på våren kronet med seieren i Flandern rundt. Han var i form gjennom hele sesongen og hvert eneste ritt han deltar i gir han alt for å vinne. Han var i tillegg nære ved medalje i VM og slik sett har han vist en helt utrolig stayerevne gjennom hele sesongen.

2. Årets kvinnelige rytter?
Lizzie Armitstead. Etter en fantastisk solid sesong med tre WC-seiere fordelt jevnt gjennom hele sesongen, var det vel fortjent at hun også gikk til topp i VM.

3. Årets etapperitt?
Som vanlig er det Tour de France. Ja, Giroen og Vueltaen har sin sjarm og underholdningsverdi, men lite kan måle seg med den intense kampen som hver dag utspiller seg i løpet av Touren.

4. Årets éndagsritt?
Flandern rundt er stort, uansett norsk vinner eller ikke. Men at en nordmann så til de grader dominerte en slik superklassiker gir meg fremdeles gåsehud.

5. Årets gjennombrudd?
Tom Dumoulin i etapperitt. Jeg hadde håpet han skulle vinne Spania rundt, men grunnet for svakt lag sto han ikke mot den overlegne motstanden i Astana. Skal legge til han lot seg knekke av et redusert Astana, men allikevel, med et bedre lag tror jeg Dumoulin kunne stått på pallen i årets Spania rundt. Han blir en meget spennende rytter de neste åene og han har et større potensial enn noen av de andre nederlandske supertalentene vi har sett de siste årene. Franske Julien Alaphilippe var rå i Ardenner-klassikerne. Om han fortsetter utviklingen kan han bli verdensmester, vinne alle de store Ardenner-klassikerne og muligens bli en topp- 5 kandidat i de store etapperittene.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Først og fremst må de bringe tilbake tilliten til sporten og seg selv etter de mange dopingavsløringene som har herjet med sporten de siste årene. Jeg synes de er på god vei, har gjort en bra jobb og det får de også skryt for av andre uavhengige dopingeksperter. Sykkel er med god sannsynlighet ledende på antidopingarbeid i idretten i dag, og det tror jeg gradvis begynner å gå opp for publikum, sponsorer og presse. Jeg er usikker på hvilke endringer som må gjøres, men jeg har en følelse av at WorldTouren er for omfattende og uoversiktlig for publikum. Jeg tror sykkel må gjøre som i alpint, med en cup for ulike disipliner innenfor samme idrett. For eksempel at det er en cup/WorldTour for éndagsritt, og en for de semi-lange etapperittene. Det er kanskje denne typen ritt som trenger mest økt oppmerksomhet. Treukers-rittene er så store, at de ikke trenger å inngå i noen WorldTour- ranking. På siden av dette er det en totalranking uavhengig av cuper/WorldTour.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Jarle Fredagsvik, redaktør for procycling.no

 1. Årets mannlige rytter?
Peter Sagan. Slovaken var egentlig god gjennom hele 2015, men folk ville ikke se det inntil han sto med regnbuetrøya på overkroppen. Regelrett mobbet da han ikke tok etappeseier i Tour de France, men poengtrøye fra touren, sammenlagttriumf i California og topplasseringer fra Flandern og Sanremo, samt tittelen i Richmond: Det holder lenge det, i min verden. En rock & roll-guy kan sporten også trenge midt i Sky-æraen.

2. Årets kvinnelige rytter?
Lizzie Armitstead. Rimelig dødt løp mellom Boels Dolmans-rytteren og Anna van der Breggen, men når man vinner UCI-rankingen og blir verdensmester, skal det godt gjøres ikke å bli årets kvinnelige utøver. Hennes gode avslutning er kanskje det som vipper det i hennes favør, men det har jo skjedd før, og vil skje igjen, innenfor sykkelsporten.

3. Årets etapperitt?
Eneco Tour. Et spennende og noe undervurdert ritt som favoriserer sterke klassikerryttere. Spesielt de tre siste etappene som i år svippet innom passasjer fra Amstel, L-B-L og Flandern var suveren underholdning. Underveis jaktet Wilco Kelderman seieren, men en utrolig angrepsvillighet fra Simon Geshke, Greg Van Avermaet og Tim Wellens gjorde dette til en uforutsigbar og spektakulær fornøyelse.

4. Årets éndagsritt?
Litt motvillig må jeg si Gent-Wevelgem. Jeg ble nemlig forbannet underveis, da ryttere regelrett blåste av veien. Posisjoneringskampen, utskillingen og den taktiske kløkten underveis var det ingenting å si på. Den italienske grizzlyen fortjente trofeet denne søndagen.

5. Årets gjennombrudd?
Julien Alaphilippe. Gutten var 22 år da han ble 7 i Amstel, 2 i Flèche Wallonne og Liège. Årets gjennombrudd i etapperitt er Tom Dumoulin!

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Jeg er drittlei mannfolks misbruk av makt og penger innenfor idretten. Gi damene en sjanse!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mikkel Condé, sykkelskribent for C-Cycling

1. Årets mannlige rytter?
Michael Matthews. Meget oversett i denne slags kåring synes jeg. Foruten å vinne en etappe og kjøre i ledertrøyen i stort sett alle etapperitt han har deltatt i denne sesongen, så har han også klart å komme på podiet i alle sine planlagte sesongmål. Milano-San Remo (2), Amstel Gold Race (3) og VM (2). Hadde lagkameraten Simon Gerrans hjulpet litt til, ville Matthews sannsynligvis kjørt i regnbuestriper i 2016.

2. Årets kvinnelige rytter?
Anna Van der Breggen. Likeledes Matthews har hun også vært fremme i alle de målsatte ritt, med seier i Omloop, Flèche Wallonne, Giro Rosa og La Course. Hun er en utrolig komplett rytter, som kan alt. Selv om det ikke ble noen regnbuetrøye, fikk hun allikevel tre VM-medaljer med hjem etter en tredjeplass og to annenplasser. Imponerende sesong av den unge hollender!

3. Årets etapperitt?
Vuelta a España. Her kan det ikke være så mye tvil. Fantastisk Grand Tour med en stjernespekket felt og spenning om sammenlagtseier helt frem til nestsiste etappe.

4. Årets éndagsritt?
Paris-Roubaix. Kjempestore forventninger på grunn av Bradley Wiggins. Sykkelverdenen sto stille i et kort øyeblikk, da han forsøkte sitt angrep. Derutover et genialt ritt å følge på TV med konstante endringer i front og en fantastisk prestasjon av John Degenkolb.

5. Årets gjennombrudd?
Esteban Chaves. Jeg har lenge talt Chaves opp som et av de aller største colombianske talent. Jeg fryktet det hele var over med hans forferdelig velt i 2013. Heldigvis kom han tilbake og nå er et kun én vei – og det er fremover! Forrykende Vuelta i år. Hvis han kan legge enda mer på til neste år, så blir han en fryd å følge. Dessverre får vi neppe se ham i Touren allerede i 2016.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Her er det utrolig mange aspekter som kan forbedres. Et av dem er tilgjengelighet. Jeg synes UCI burde bruke langt flere krefter på å gi fansen en bedre opplevelse. At få fansen til å føle seg som en del av sporten ville uten tvil også hjelpe på UCIs blakkede image.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Magnus Krogsæter Aarre, sykkeljournalist for TV2 Sporten

1.Årets mannlige rytter?
Peter Sagan er kanskje det populære valget, men ingen slår Alejandro Valverde i stabilitet, evnen til å levere når det gjelder eller allsidigheit. Er òg langt fra så keisam og passiv som enkelte vil ha det til. Syndefull fortid til tross, verdens beste syklist 2015.

2. Årets kvinnelige rytter?
Pauline Ferrand-Prévot. Kanskje ikke den beste kvinnelige landeveissyklisten i 2015, men prestasjonene hennes på en rekke forskjellige type sykler over de siste 12 månedene har vært sensasjonelle. Stilfull syklist med et talent av de helt sjeldne.

3. Årets etapperitt?
Vuelta a España. Underholdning: check. Dramatikk til siste stund: check. Spektakulær løype: check. Juks (Nibali): check. Fiasko (lagtempoen, motorsykler): check. Overraskelse (Dumoulin, Chaves): check. Dramatisk vendepunkt (Dumoulin sin sprekk): check. Store stjerner: check. Store stjerner sitt fall (Froome, Nibali): check. Gjennombrudd (Ewan): check. Minneverdig solobrudd (Plaza): check. Minneverdige kamper (Dumoulin vs. Aru): check. Flere ingredienser finnes vel ikke?

4. Årets éndagsritt?
Strade Bianche. Rittet stod som vanlig til de etter hvert så høye forventningene. Offensiv kjøring fra de største navnene fr tidlig av, og en fascinerende kamp mellom trioen Valverde, Van Avermaet og Stybar på Via Santa Caterina i Siena. Vårlig solskinn i pittoreske omgivelser gjorde òg Strade Bianche 2015 til et minneverdig ritt.

5. Årets gjennombrudd?
Det var aldri tvil om at Julian Alaphilippe kom til å bli god, men at han skulle være så god i de aller største ritta på våren, i en alder av 22, var oppsiktsvekkende. Var òg briljant i fjella i California. Stor framtid.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
På veldig, veldig mange måter. Det er minst 47 ulike ting å ta tak i. Men én ting er viktigere enn noe annet: forvandle sykkelsporten fra et pinlig anarki, der subjektiviteten og individuell dømmekraft råder, til en sport der en har regler og retningslinjer som gjør konflikter løsbare. Sagt på en enklere måte: sette seg ned og skrive om heile regelboka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjetil Rakkenes Anda, redaktør for Sykkelmagasinet

1. Årets mannlige rytter?
Alexander Kristoff. En fantastisk sesong hvor seieren i Flandern rundt var det desiderte høydepunktet. Ikke bare viste han fysisk råskap, men den taktiske manøveren da han fulgte Terpstras støt med under tre mil igjen, var ganske enkelt briljant. Når jeg tenker tilbake på sesongen spiller utfallet fra Touren ingen rolle.

2. Årets kvinnelige rytter?
Lizzie Armistead. En helt fantastisk sesong kronet med et råsterkt VM-gull i Richmond. Hun sto for nesten halvparten av seirene til laget sitt, Boels Domans (10/26), deriblant tre WorldCup-triumfer. Det førte blant annet til at hun vant World Cupen for andre året på rad. Briten har fått en enorm status i hjemlandet og ble ikke overraskende kåret til årets kvinnelige utøver også i cyclingnews.com.

3. Årets etapperitt?
Vuelta a Espana – underdoggenes år. Tom Dumoulins herjinger ga rittet en helt ny spenning og underholdningsverdi. I tillegg er det utrolig gøy når unggutta hevder seg med Fabio Aru som sammenlagtvinner, Nairo Quintana i samme årskull ved siden av Johan Esteban Chaves. Samtidig gøy for rekrutteringen i spansk sykkelsport at en rytter fra Caja Rural vinner klatrekonkurransen.

4. Årets éndagsritt?
Flandern rundt. Kanskje farget av at jeg endelig fikk overvære dette fantastiske rittet selv, men inntrykkene jeg har gjort meg gjennom mange år fra TV-ruta, viste seg å være ekte. Stemningen og oppladningen i forkant i De Panne bød på belgisk sjarm, og på rittdagen ble man virkelig vitne til rittorganisering i verdensklasse foran et lidenskapelig publikum. At utfallet av rittet ble som det ble må også tas med i betraktningen.

5. Årets gjennombrudd?
Susanne Andersen. Femteplassen i VM beviser at noe stort er i ferd med å skje på Storhaug igjen, og denne gang også med en kvinne. Selv Emilie Moberg begynner å gå over i de voksnes rekker, og Miriam Bjørnsrud har svingt noe i prestasjonene selv om hun på sitt beste har potensiale til å bli en verdensstjerne. Da er det fantastisk å se at vi har en ungdom som allerede fra 2016 har proffkontrakt i Hitec, og som viser en holdning og inngang til treningshverdagen som er helt unik for den alderen.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Legge VM til steder som har noe med sykling å gjøre. All ære til Richmond for det arbeidet som ble gjort der. Undersøkelser i etterkant viser også at mesterskapet hadde en fantastisk ringvirkning på både mennesker og infrastruktur i byen, men UCIs mål om å ta sykling til hele verden ble ødeleggende i 2015. Det samme gjør det i 2016. Sykling og Qatar hører ikke sammen, selv om jeg er sikker på at man også der får et flott mesterskap. Men det blir som å legge ishockey-VM til Kypros. Ikke er sporten særlig stor, i tillegg hører klimaet virkelig ikke til vinteridrett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Even Emberland, sykkeljournalist, procycling.no-blogger

1. Årets mannlige rytter?
John Degenkolb. Foruten monumentene hadde tyskeren en relativt anonym sesong hvor én seier i vueltaen var høydepunktet. Men triumf i både Milano-Sanremo og Paris-Roubaix henger så høyt at det trumfer Froomes tour-seier, Sagans VM-gull, Valverdes Ardenner-raid, Arus vuelta/giro-kombinasjon og Kristoffs fantastiske sesong.

2. Årets kvinnelige rytter?
Lizzie Armitstead. Kronet en bra sesong med gull i Richmond. Dominerte endagsrittene i verdenscupen med seirer i Trofeo Alfredo Binda, i Philadelphia og i Plouay.

3. Årets etapperitt?
Eneco Tour. Stor underholdning og offensiv sykling gjennomsyrer rittet som har plukket det beste fra forskjellige klassikere. De angrepslystne blir ofte belønnet, og Tim Wellens avgjorde sammendraget passende nok med et modig solostunt.

4. Årets endagsritt?
Strade Bianche. På Toscanas hvite grusveier er man garantert underholdning, og enda en gang leverte rittet så til de grader. Favorittene hamret tidlig løs på hverandre, og til slutt satt bare de tre sterkeste igjen. Opp mot torget og målstreken i Siena avgjorde Stybar på verdig vis i kamp mot Valverde og Van Avermaet. Et episk ritt og en episk seier.

 5. Årets gjennombrudd?
Julian Alaphilippe. En ny klassikerstjerne er født. Briljant og uventet i Ardennene, og han viste glimtvis senere i sesongen at han er kommet for å bli. Blir vond å stoppe i bakkeklassikerne i årene som kommer.

6. Hvordan kan UCI gjøre sykkelsporten bedre?
Dyrke og holde fast ved tradisjonene og populariteten de har og ikke fornye bare for å fornye. Altså ingen Tour de France eller Giro d’Italia som kuttes til to uker. Ekspandere med omhu. Først få på plass en grunnmur i «ferske» sykkelland, vekke interessen og deretter øke rittenes status. Tour of Beijing og Kina er kanskje stjerneeksempelet på hvordan det ikke skal gjøres. Forhåpentligvis har de lært.