Elizabeth Armitstead ble en britisk kjæledegge da hun, noe overraskende, tok deres første av 65 medaljer under OL i London tilbake i 2012. Den da 23 år gamle briten ble kun slått av superstjernen Marianne Vos i sluttspurten på The Mall.
Karrieren har siden den gang gått kraftig oppover for den 26 år gamle «Lizzie», og 2015-sesongen ble kronet med seier i verdensmesterskapet i Richmond. En seier hun til procycling.no karakteriserer som sin» største noensinne, og en drøm som ble virkelighet.»
Da hadde blant annet GP de Plouay, Tour of Qatar og Trofeo Alfredo Binda allerede blitt vunnet av rytteren fra Boels-Dolmans Cycling Team, som avsluttet året som nummer to på Procyclingstats.com sin dameranking.
Armitstead har med det også blitt nominert til årets britiske sportspersonlighet av BBC, en pris som deles ut neste søndag. Med VM-gull og OL-medalje, i tillegg til den britiske suksessen på herresiden, er nå Armitstead en stadig større profil i hjemlandet.
– Jeg er heldig som er en britisk syklist i denne tidsperioden. Sykling er den hurtigst voksende sporten i Storbritannia. Jeg har en større profil på grunn av det, mener hun.
Drømmer om Flandern
Med OL-sølvet fra London på merittlisten, er ikke overraskende det store målet for 2016 å ta enda et steg opp på podiet når damenes fellesstart arrangeres i Rio de Janeiro 7.august.
– OL er selvfølgelig mitt største mål (denne sesongen), jeg ville gitt fra meg hvilket som helst resultat hele året, kun for det, sier Armitstead, som også avslører at hun har en drøm om å vinne Ronde van Vlaanderen (Flandern rundt). – Det er et så ikonisk ritt, og å vinne det i regnbuetrøya ville vært utrolig spesielt, sier briten om rittet hun ble nummer to i for halvannet år siden.
Og det er i klassikerne Armitstead har skapt sin karriere som sykkelrytter, en karrierevei hun ikke har noen planer om å forlate.
– Jeg får gjøre en jobb som jeg elsker, men det krever mye lidenskap, i tillegg til forpliktelse. Min lidenskap er for klassikerne, ikke etapperittene.
– Det er ikke en rettighet å dra til mesterskap
Med både Nicole Cooke (verdensmester og olympisk mester i 2008) og Emma Pooley (verdensmester på tempo i 2010) i pensjonisttilværelse, har Armitstead de siste sesongene vært den ubestridte dronningen i britisk sykkelsport. Hun er likevel sterk i troen på at hun i fremtidige år vil få besøk i toppen.
– Nylig har vi hatt et gap (etter Cooke og Pooley), men det er yngre damer som er på vei opp. Lucy Garner var dobbelt juniorverdensmester (fellesstartene i 2011 og 2012). Det er ikke lett å ta steget opp til seniornivået, og det tar tid. Jeg er sikker på at ryttere som Lucy vil komme opp dit.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ER DET SANT? Lagkameratene så ut til å være i villrede etter at Armitstead fikk regnbuetrøya i Richmond. Nevnte Lucy Garner nærmest Armitstead. Foto: Bryn Lennon/Getty Images/AFP
Som i Norge, har det også i Storbritannia vært bråk rundt fylling av kvotene til VM, som da de ikke hadde noen på start under damenes tempo i Ponferrada i 2014.
Det spanske verdensmesterskapet foregikk også totalt uten norske juniorer på kvinnesiden, i tillegg til at kvoten på damesiden ikke ble fylt opp.
Armitstead mener det bør være en klar forskjell på kvotebruken når det kommer til junior- og seniorklassen.
– På juniornivå mener jeg at det er viktig å ta med et fullt lag. På seniornivå bør du kun bli gitt sjansen om du fortjener det. (…) Det gir bare mening å bli tatt ut til et verdensmesterskap om du er i stand til å være konkurransedyktig. Det er en ikke rettighet å dra til mesterskap, du må gjøre deg fortjent til det, mener verdensmesteren.
Irsk firkløver
På hjemmebane går det også bra for den ferske verdensmesteren. 26-åringe forlovet seg nemlig nylig med en annen proffsyklist, Philip Deignan.
Iren har syklet for Team Sky de to siste sesongene, og var spesielt i 2014 en viktig brikke for laget i fjellene. Deignan er, som Armitstead, ikke uventet stadig på reisefot. De to får det likevel til å fungere, og som Armitstead selv sier om karrieren, «det er ikke for alltid.»
Med et nært forestående bryllup til tross, så er det sjeldent du kan se de to trene sammen.
– Det er veldig sjeldent, vi går på kaffeturer. Det er bedre å holde jobben separat.
PS! Dette var første del av procycling.nos intervju med Lizzie Armitstead. Følg med på procycling.no for del to, hvor verdensmesteren blant annet snakker om hva som bør gjøres for at kvinnesykling skal få større oppmerksomhet.