RICHMOND (procycling.no): Mandagens tempo ble en liten generalprøve for Susanne Andersen (Stavanger SK) og Ingvild Gåskjenn (Horten OCK). Der fikk nemlig de norske juniorjentene prøve seg i deler av finalen som venter dem på fredagens fellesstart.
Enkeltstarten ga dem dermed en forsmak av partiet inn mot bakken opp Governor Street, en føling av selve stigningen på 300 meter og ikke minst det 680 meter lange slake partiet som leder opp til mål.
– Den siste svingen inn mot bakken burde jeg tatt bedre. Hvis jeg får øvd mer på den og prøvd den i et felt, tror jeg avslutningen er veldig bra for min del, sier medaljeaspiranten Andersen – like etter gjennomføringen av sin tempo.
Sløyfen som jentene skal forsere fire ganger (65 kilometer totalt) består også av bakkene opp Libby Hill (200 meter) og 23.Street (100 meter). Andersen har studert løypene nøye og skal rekognosere veiene nærmere torsdag. 17-åringen har en klar strategi for hvordan forsere den tekniske rundløype best mulig.
– Det er noen kneiker her. Og spesielt den bakken med brostein. Den er ikke så bratt vel og merke, men det er ganske smal vei og løypen er relativt teknisk. Så det kommer til å være kaotisk før bakken, det blir viktig å holde seg langt fremme. Da er det lettest å unngå velt. Da kan man også gli litt bakover hvis man sliter i bakkene. Det blir verre hvis man starter bakken midt i feltet, sier Andersen.
Norges medaljehåp tror løypen passer henne godt og indentifiserer Italia som den hardeste konkurrenten.
– Jeg tror at jeg og Ingvild kommer til å være veldig sterke i bakkene her. Det viste vi under EM. Vi er bare to, men de andre er bare fire – i EM var de store lagene åtte (ryttere). Der var det lettere for de å spille ut rytterne sine etter ønske. Det var kun Italia som kjørte som et lag, de hadde planlagt hvem og når de skulle angripe. Men Italia har alltid gode juniorer, de kommer på pallen som regel hvert år. De må vi passe godt på, sier Andersen og får medhold hos Gåskjenn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TALENTDUO: 17-åringene Gåskjenn og Andersen kan fikse norsk medalje i Richmond fredag. Her varmer de opp før tempoøvelsen. Foto: Per Erik R. Mæhlum/Norges Cykleforbund
Duoen dominerte NM på Lillehammer og figurerte langt fremme i rekkene under øvelsene i EM. Gåskjenn tror Richmond-løypa er gunstig terreng for lagvenninnen.
– Finalen er en bra bakke for Susanne, og hun er i veldig bra form om dagen. Jeg tror den kan passe henne veldig bra på fellesstarten. Der har vi et mål om medalje og det tror jeg vi kan klare hvis vi har en god dag, sier Gåskjenn.
Rekordhøye wattverdier
Formen til Andersen er altså stigende. Sykdommen som preget oppkjøringen er borte og stortalentet har akklimatisert seg amerikanske forhold.
– Første dagene hadde jeg veldig høy puls i forhold til vanlig. Men Stein Ørn (trener) sa det var normalt på grunn av varmeforskjellen. Fordi blodårene utvider seg og da trenger man å pumpe mer (blod) for å få det gjennom kroppen. Men i går (søndag) var pulsen normal igjen og jeg føler meg veldig bra. Wattverdiene er egentlig bedre enn noen gang. Så det lover veldig bra for fredag, sier Andersen – som har klare ambisjoner hva gjelder resultat.
– Jeg har selvfølgelig lyst å komme på pallen. Det er en drøm for alle gutter og jenter. Målet mitt er medalje, og jeg vet at det er realistisk. Jeg må bare sørge for å treffe på spurten. Det er viktig ikke å åpne for tidlig, med tanke på at oppløpet er så seigt. Man ser målet ganske lenge før streken egentlig kommer. Det er lett å bli lurt, man må være rolig og kynisk, og bruke det andre. Da kan jeg nå langt.
Takler press
Andersen er ett av Norges største medaljehåp i Richmond. Tidligere vant hun Nordsjørittet i konkurranse mot flere Hitec Products-ryttere. Fra årets sesong står Stavanger-rytteren flere internasjonale seirer. En stadig voksende merittliste har plassert henne i søkelyset, men Andersen lever godt med økte forventinger foran fredagens fellesstart.
– Nei, jeg føler ikke noe press. Jeg er blitt veldig flink til å håndtere sånne ting. Jeg har jobbet med å holde nervene i sjakk. Man skal selvsagt være litt nervøs før start. Det kan hjelpe deg å få litt mer gass før man begynner. Men ellers er jeg helt avslappet. Jeg vet at junior(klassen) er ikke det som teller. Dette er bare for moro skyld. Det er gøy hvis jeg lykkes, men ingen krise hvis ikke. Det er først når jeg er senior at jeg skal være på topp, reflekterer 17-åringen – som uavhengig av edelt metall skal nyte sitt første transatlantiske opphold.
– Jeg har aldri vært i USA før, og dette er sinnssykt kult. Veldig kult at VM var her i år, alle har jo lyst å reise til USA. Det er stort for meg å være med her. Det er ikke mange som får lov til å oppleve dette.