2 minutter og 16 sekunder for sent kom Andreas Vangstad til å straffe Edvald Boasson Hagens tid under NM.
– Prestasjonsmessig var det det jeg kunne få til der. Jeg hadde uansett ikke slått Edvald, men tiden kunne ha vært bedre med bedre trening i forkant, sier Andreas Vangstad til procycling.no.
Andreplassen i NM var nok til at landslagsledelsen allerede da ba ham om å «holde seg i gang på temposykkelen» gjennom sommeren.
– To uker før VM-uttaket fikk den endelige beskjeden. Det var først da jeg følte meg helt sikker, sier Sparebanken Sør-rytteren.
Slet før NM
Opptakten til mesterskapet var derimot elendig.
– Jeg slet med å gjennomføre treningsøkter på fem mil, sier Vangstad.
– Dette er sikkert et dumt spørsmål fra meg, men hvorfor det?
– Jeg var litt usikker på det selv, også. Litt bekymret. Muskulaturen pakket seg sammen, og jeg stivnet fort. Det hadde ikke skjedd meg tidligere, men det skjedde før NM.
– Så du dro til NM med en dårlig følelse?
– Jeg var nervøs før jeg skulle dit, og hadde nesten ikke lyst til å kjøre der. Men det har vært problemfritt etter det, klargjør han.
Uttallige tempotimer
Vangstad har en mellomkupert løype på om lag fem mil på Birkeland (rett utenfor Kristiansand) har benytter seg av i treningshverdagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SMERTE: Mellom tre til fire ganger i uka har Andreas Vangstad vært ute og trent med temposykkelen siden NM.
FOTO: KRISTOFFER ØVERLI ANDERSEN
Og han forteller at det har blitt mye tempotrening denne sesongen.
– Jeg har en til to økter med intervalltrening på temposykkelen, og så har jeg noen rolige langturer. Det blir vel tre til fire dager i uka, men etter Arctic Race har jeg nesten vært ute med den hver dag.
Han forteller at antall intervalløkter med landeveissykkelen kan telles på én hånd.
– Du er en utøver som liker å ha et langsiktige mål å trene mot på sykkelen?
– Det er en fordel, det – i hvert fall som temposyklist. Jeg trenger ikke hive meg ut på sykkelen nå, og trene masse de siste ukene før VM.
– Lite å stille opp med mot de beste
Det var også bakgrunnen for de klare formaningene han mottok etter NM.
I Richmond er det en nokså tradisjonell temposløyfe som venter. Starten er langt til fornøyelsesparken King´s Dominion.
I løpet av 53,1 kilometer derfra, ledes man av strake og relativt flate veier inn mot sentrum av Richmond.
Det er en kraftprøve som bør passe Tony Martin (30), Vasilij Kyrienka (34), Adriano Malori (27) og Rohan Dennis (25).
– Hva med Vangstad?
– I forhold til de beste, har jeg lite å stille opp med. Det må jeg bare innse, sier Vangstad.
VM-kicket
Å bli sendt til VM er uansett et stort kick. Langt større enn han klarer å pådra seg selv ved å manøvrere temposykkelen langs høstvåte veier på Sørlandet.
– Det er nesten verre på trening enn i konkurranse. Med startnummer på har man så mye adrenalin i kroppen. Det er mye vanskeligere å presse seg på trening. Etter vendig på 25 kilometer, er det vondt og du har ikke gnisten du ville ha fått i konkurranse. Da gjør det vondt mentalt å grave dypt. Samtidig vet jeg at om jeg gjennomfører gode treninger, vil jeg også klare det i konkurranse.
Forutsetningene er derfor helt endret noen små uker før VM i Richmond, enn de var foran sommerens NM.
Tvil og frustrasjon er byttet ut med lettelse og kampglød. Han drar selvsagt ikke til Statene for å safe inn en godkjent plassering.
– Jeg har lyst til å ga hardt ut. Heller gå på en smell. Jeg vil legge opp til et offensivt løp, sier han.
– Hva forteller tidene du får på trening nå?
– Jeg har tatt det et steg videre siden NM. Da slet jeg med å gjennomføre øktene på fem mil. Nå klarer jeg det, og vel så det.
Den siste konkurransen før mesterskapet blir helgas Roseritt, med 12 kilometers tempoetappe på åpningsdagen.
Deretter er det 23. september alt dreier seg om før sørlendingen.