Jeg har aldri vært god til å planlegge. Kanskje har jeg hatt et planleggingskompleks i forhold til min bror, Endre, tidligere militær, som alltid har vært god til å planlegge. Min mangel på planlegging har ofte stresset meg unødvendig, men det blir ofte noen rare historier ut av det.
Og, et reisebrev i ny og ne.
Det er sjette juni (Sigurd mener her juli, vår anm.) i år og jeg har akkurat rapportert i tre dager under Tour de France for radiokanalen P4. Jeg har akkurat booket et hotell i Liège for natten. Det var ikke så mange hotell å velge mellom. Men, det kan man kanskje ikke heller regne med når man bestiller samme dagen. Stusser litt over at jeg kunne velge mellom badstue og boblebad på rommet, men er bare glad for at jeg slipper å sove i bilen.
Kjører bil fra byen Muy (redaktøren anmerker at byen heter Huy, men lar det stå) sammen med redaktør i procyling.no, Jarle Fredagsvik og hans sjåfør: Kjetil fra Jessheim. Vi ankommer Liège rundt klokka ni på kvelden. Hotellet mitt legger fem kilometer fra sentrum og vi sliter litt med å finne det.
Så, plutselig dukker et anonymt inngangsparti opp og jeg kjenner at jeg begynner å bli nervøs. Jeg ber om støtte fra Kjetil og sammen ringer vi på døra. En vennlig kvinne møter oss inne i den merkeligste resepsjonen jeg noensinne har satt mine relativt små føtter. Et glasskap med rosa sjampanjeflasker og noen utrolig høyhælte sko. Grå skinnsofa i noe som likner latex-stoff. Vi begynner å le begge to, Litt nervøs latter vil jeg tro.
«Is this a love hotel», utbryter jeg.
«Ja», sier den hyggelige damen bak disken og gir meg en nøkkel til rommet.
Vi låser oss inn og kan fortelle henne at … «og nei, det er bare Sigurd som skal bo her, vi er slett ikke et nyforelsket homsepar på kjælighetstur til Liege».
Her må vi bare legge inn en oversettelse av visittkortet til Hotel Verone (det ser du innfelt i bildet over denne artikkelen). Sjarmens hotell. For et par timer, eller mer. Sjarmér din partner! Diskresjon loves.
Rommet er fresht, men lummert. Røde silkeputer og musikkanlegg. En vifte gjør sitt beste for å kjøle både oss og rommet ned.
Leende og litt vettskremte forlater vi rommet og setter oss i bilen for å ta en øl i byen og se an Kjetil og Jarles overnattingssted. Er det også et skikkelig kjærlighetsrede?
Deres leilighet viser seg å huse flere soverom og jeg bestemmer meg vel der og da for å kræsje der for natten. Etter noen øl, tidenes utskjelling av undertegnede på fransk av restauranteieren der vi spiste, fordi jeg tillot meg å klage på en til de grader overkokt hummer …
HER HAR KUNDEN ALDRI RETT: Seig hummer til tross, den fransktalende restauranteieren i Liège, gir Sigurd en real hårføner. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no
Og, etter å ha vært vitne til et forsøk på et mobiltyveri i et av Lieges smug senere på kvelden, sovner jeg søtt og godt på sofaen. I den tro at billetten jeg hadde bestilt kl, 00,32 samme natt fra Brussel til Oslo var til 7 juni (Sigurd mener igjen juli her, vår anm.) 2015 …
WILL BE CONTINUED