Broren min, Endre Sollien, har alltid sagt at jeg er født en halv time for seint. Endre er født i 1950, sikkert før tiden. Det har han også, i motsetning til sin lillebror, også vært siden. Som gammel militær kommer Endre alltid før tiden.
Har jeg invitert til middag klokka 17.00, så har Endre vært på døra fem minutter før.
En gang ble maten servert klokka ti. Flaut.
Jeg jobber med det. Kanskje er jeg i mål. Har i alle fall planlagt neste års hjemreise fra Tour De France; Brussel-Oslo, 7. Juni 2016. Billetten ble kjøpt 7 juli 2015. Ved en feil. La oss spole litt tilbake.
3. juni 2015: Jeg får en sms fra min kollega Jarle Fredagsvik i procycling.no:
«Faen, Sigurd, nå er helvete løs. De har trukket akkrediteringen din til TDF. Du hadde bare fått service/media akkreditering og da vi prøvde å få radioakkreditering for P4, trakk de den tilbake. Aner ikke hva vi gjør. Har sendt inn en søknad for deg, men P4 må søke om endelig akkreditering på nytt».
Kjenner stresset kommer. Har ikke lyst til å reise ned til touren uten akkreditering. Fristen gikk ut den tolvte juni. Sjefen min i P4 er på ferie og jeg må satse på egen krefter. Og, sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen. Sender ham en SMS med bønn om hjelp.
Får svar tilbake; «Hei, Sigurd, vi sjekker».
Klokka er ni på kvelden og det er lite jeg kan gjøre. Legger meg til å sove og håper at morgendagen blir bedre. Flyet til Amsterdam og Tour de France er i alle fall booket til neste dag og går klokka ett.
Sover dårlig den natten. Som fortjent? Burde fulgt opp bedre og sett til at vi hadde søkt riktig akkreditering i første omgang. Forbannet på meg sjøl.
Ny SMS fra Harald sykkelpresident tikker inn klokka 10.23 dagen etter mens jeg sitter på flytoget:
«Hei, Sigurd. Vet ikke om det har ordnet seg, men vil orientere om at vi har sendt en henvendelse til ASO. Så håper jeg det ordner seg».
Harald, min helt! Kjenner at humøret stiger og at mine gode hjelperyttere vil meg vel og jobber for meg.
Stiger av toget i Utrecht og heten slår mot meg. Gradestokken viser 35 grader og horder av sykkelfans skal det samme som meg.; Delta i dette fantastiske sykkeleventyret.
Går til pressesenteret og håper at det skal ordne seg. Nytt slag i trynet; Du får ingen akkreditering, Sollien. Søknaden kom for seint.
Skal jeg bare dra hjem.? Ingen vits å være her nå.
Så ringer telefonen. Claude fra ASO i andre enden. «Hellø, Siguurrr jøøør akkreditacion is here in mai pocket. Where should I meet ju….»
Takk gode gud og gode hjelperyttere: Jeg kan jobbe som normalt under touren.
Jeg tar akkrediteringskortet rundt halsen som om det skulle være en olympisk gullmedalje.
WILL BE CONTINUED