At et ritt som Milano-Sanremo ikke passet amerikaneren er derfor ikke spesielt
overraskende.
– Jeg likte aldri Milano-Sanremo som rytter. Jeg syntes det var 300 kilometer
med stress for 300 meters sprint.
– Jeg var nummer to over Poggio, men ble slukt foran sprinten og endte opp på
50.-plass, eller noe sånt. Det er et ritt som gjør deg dødssliten i musklene
rundt nakken og skuldre, fordi du sitter og holder så hardt i styret hele
dagen. Det var absolutt ikke min «cup of tea», innrømmer amerikaneren
overfor procycling.no.
Som en del av Team Sky kan han fort få langt mer positive erfaringer fra den
italienske klassikeren enn han hadde som rytter.
– Vi går dit med høye forhåpninger. Vi har både skader og sykdom, så vi har
kanskje ikke drømmeoppstillingen vår. Men slik er sykkelsporten. Det er
organisert kaos. Ryttere kommer til å bli syke og skade seg, men man gjør
det beste ut av det og håper vi kan vinne.
– Cav er verdensmester, og å vinne Sanremo med trøya på seg, er et stort mål
for ham. Jeg blir overrasket om vi ikke er der i finalen med enten Edvald
eller Mark.
– Det vil være drømmesenarioet. At begge kommer seg over Cipressa, at de
kontrollerer det på Poggio og at Edvald kjører et så godt opptrekk for Cav
at han får en god plassering selv også. Vi så under Tirreno at de jobber
godt sammen. Det håper vi å utnytte, avslutter Julich.