«Du må bare gi beskjed når du har ryddet siden for annet, og er klar for
intervju med KONGEN», skrev Erik Tandberg i en e-post da vi først spurte ham
om å få en prat.
Det var selvsagt en spøk, og beskjeden var etterfulgt av et smilefjes, men det
gir også en viss forventning til hva som venter oss når vi legger turen til
Norspons-kontorene i Asker denne varme formiddagen i mars.
Det var faktisk ikke før i oktober i fjor at denne Tandberg ble ringt opp noen
som «satt på en gjeng med ryttere» og lurte på om han hadde lyst til «å få
til noe» rundt et nytt sykkellag.
Disse folkene hadde også navn: Lars Junker (tidligere kjent fra Adecco-Trek og
juniorgruppa i Glåmdal SK), Fred Arne Enger (Glåmdal SK) og Gunnar Haakenrud
(Asker CK). De hadde en del på plass allerede, men trengte finansiering og
det bråkjapt.
Telefonsamtalen med Tandberg ble starten på et fruktbart samarbeid. Etter
hvert skulle Team OneCo-Mesterhus se dagens lys.
– Jeg tenkte at dette hadde vært morsomt å få til. Samtidig tenkte jeg at
dersom jeg venter enda et år til nå, vil alle rytterne være på forskjellige
kontinentallag og vil være mye vanskeligere å få tak i, forteller Erik
Tandberg til procycling.no.
Samtidig kjempet Tandberg mot elementene. Han var på ferie med datteren da han
fikk forespørselen om å lage et splitter nytt norsk kontinentallag.
Ifølge ham selv var det «hals over hodet». Og bortsett fra at han kjente til
halvparten av rytterne, var det lite som tydet på at «Norges mest
kommersielle sykkellag» ville se dagens lys før årsskiftet.
– Jeg hadde verken sponsoravtaler, sykkelavtaler, dekkavtaler, kontrakter
eller invitasjoner til løp. Jeg hadde rett og slett ingenting, og egentlig
var jeg jo på ferie.
– Likevel så jeg muligheten til å dra i gang et lag som skulle bli veldig
kommersielle og se veldig bra ut. Det var det første steget, men jeg hadde
bare to måneder på meg, minner han om.
De har fått stilsikre trøyer med lagfargene lilla, sort og hvitt. Ute på
parkeringsplassen ved Norspons-kontoret står en leken og fin Audi med de
samme logoene langs sidene og over panseret – og Tandberg & Co.
fikk drahjelp av selveste Alex Rosén da de nye lagfargene ble vist fram for
de ansatte i OneCo under bedriftens landsmøte i midten av februar.
Første hånd på verket er altså lagt allerede: Team OneCo-Mesterhus har på
papiret blitt en kommersiell og sexy fargeklatt i den norske sykkelfamilien.
Men kommer laget til å levere? Det kommer vi tilbake til litt senere.
Som Joker-gjengen også liker å snakke høyt om, har mange av rytterne som i dag
reiser verden rundt som sykkelproffer, fått sin hjemlige utdannelse i deres
rekker.
Derfor kan man kanskje forledes til å tro at ringreven Hungerholdt ville ha
gått rett i strupen på det han helt sikkert ville omtalt som en «jypling»
hadde begynt å bruse med fjæra på det norske kontinentalnivået.
Slik er det ikke.
– Det begynte med at Birger ringte og sa: «Erik, du skal kjøre den og den
bilen». Men da hadde jeg etter hvert begynt å få såpass sykkelinteresse at
jeg sa at om jeg skal kjøre noen bil, så skal det være nøytral servicebil
nummer to. For da lå jeg rett bak bruddet, humrer han.
Og da var det på en måte kjørt for den tidligere fotballkeeperen med Erik
Thorstvedt som sitt store forbilde. Nå ble det sykkel for alle pengene.
Men fremdeles var det tilfeldighetene som styrte Tandberg i den retningen.
– Jeg begynte å jobbe i et advokatfirma i Kristiansand i 2001. I kjelleren der
lå det en sykkelbutikk, og i pausene der gikk jeg ofte rundt og kikket i
den.
– Jeg kjente også godt til Thor, og syntes at det så litt halvgøy ut, det han
holdt på med. Jeg fikk låne en sykkel av Per Hushovd, faren til Thor.
Reaksjonen hans da jeg kom tilbake på gårdsplassen var: «Jøss, er du
allerede her?» Og da skjønte jo jeg at dette var starten på noe jeg egentlig
ikke ville. Dette var tidkrevende saker. Men til slutt kjøpte jeg meg en
racer hos mannen i kjelleren, og det ble en stor opplevelse for meg. Det var
på en måte starten på hele sykkelkarrieren.
Han var en av dem som «oppdaget sykkelsporten i voksen alder».
Åtte år senere startet han Norspons sammen med en annen barndomskompis, nemlig
Jon Sundby fra Hole (også det på Ringerike). De to er i dag likestilte
partnere i sponsoreventselskapet.
Hovedhensikten der var å hente inn sponsormidler mot et stort sykkelløp, noe
som til slutt materialiserte seg i kraft av Sørlandsparken Grand Prix.
Det ble det mest stjernespekkede rittet på norsk jord i 2011, med blant andre
Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen, Philippe Gilbert, Fabian Cancellara og
en rekke andre stjerner foran et sted mellom 40.- og 50.000 tilskuere.
Et ritt som man nå jobber med å flytte inn i hjertet av Kristiansand sentrum
igjen.
Stallen er altså sydd sammen av Junker fra det tidligere Trek-Adecco-laget
(der nevnte Linus Dahlberg syklet tidligere), Haakenrud fra Asker CK og
Enger fra juniorgruppa til Glåmdal SK. Junker og Enger jobbet for øvrig
sammen som sjef for Glåmdals-juniorene i 2011-sesongen.
– Vi startet opp de første samtalene i månedsskiftet juli og august, forteller
Junker til procycling.no.
– Vi har forsøkt å sette sammen en ryttergruppe bestående av gode
ryttere, men også ryttere som innehar spesielle personlige egenskaper. Vi
mener at det er mulig å overprestere om man har en gruppe ryttere som er
sammensatt på riktig måte. Det kan godt hende at vi har vurdert ryttere som
er enda bedre enn dem vi endte opp med til slutt, men som likevel ikke hadde
egenskapene vi var på utkikk etter.
Den samme høsten dukket også Argon 18-Unaas Cycling opp med en rekke Asker
CK-ryttere (blant annet Magnus Nordahl, Alexander Perez og Jo Kogstad
Ringheim) på lagoppstillingen.
– Det høres kanskje merkelig ut, men vi visste ingenting om verken Argon
18-laget eller kontinentalsatsingen i Frøy da vi startet opp. Jeg ble
faktisk kjempeoverrasket da jeg fikk høre om planene. I etterkant kan man
kanskje spørre seg om det beste hadde vært å gå sammen og forene kreftene i
ett lag, men slik ble det ikke.
I stedet ble det opprettet kontakt med Norspons og herrene Tandberg og Sundby.
Da de hoppet på, fikk laget en eierstruktur som ikke er helt ulik det
Hungerholdt & Co. har bygget opp rundt Joker Merida-laget.
Fra lagpresentasjonen i Drammen på nyåret gikk det ut et budskap om at laget
skal vinne både et nasjonalt mesterskap og norgescupen sammenlagt i
debutsesongen.
Tandberg mener dette bildet er noe unyansert.
– Jeg har ikke satt som noe krav at vi skal bli Norges beste i ditt eller
datt. Men vi skal opp og snuse på og kjempe om toppen av norsk sykkelsport.
– Vi vet at Linus har potensialet til å vinne det svenske mesterskapet, men
alle som har drevet med sykkelsport i mer enn to uker, vet at vi ikke kan
bestille det. Her hjemme i Norge skal vi være med å prege NM. Dersom vi
kommer unna med en tittel derfra, er vi kjempefornøyde. I Norgescupen ser vi
at halvparten av løpene der kjøres av ryttere som ikke blir prioritert i de
store rittene, og der skal vi også være med å styre sykkelrittene.
Det kan jo også være med å slå beina under programerklæringen om at cupen skal
vinnes i første forsøk.
– Som person er jeg ikke lagd slik at jeg setter sammen et lag og driver og
roter rundt i den samme suppeskåla i tre år. Det må være progresjon og
utvikling, hvis ikke har ikke jeg noe glød rundt det, varsler Tandberg.
– Nå gjelder det å få laget ut på landeveien og levere varene. Vi ønsker oss
en fin utvikling gjennom sesongen. Men allerede neste år er vi nødt til å
heve det enda et nivå. Jeg har lyst til å gjøre noe for Norge og for norsk
sykkelsport som «rister litt», sier han og veiver med hendene.
En drøm han trolig deler med både Plussbank BMC, Øster Hus-Ridley, Joker
Merida og trolig også et par andre aktører innenfor den norske
sykkelfamilien.
– Når generalsponsorer for et elitelag i fotball putter inn 6 til 15 millioner
inn i potten hvert år, bør det også være realistisk å satse på et norsk
prokontinentallag snart. Jeg tror det er mulig ved hjelp av langsiktig
arbeid og et prosjekt som involverer de rette folkene. Jeg klarer det ikke
alene, det sier seg selv, så her snakker vi om fellesskapet og en god bunke
mennesker som gjør de riktige tingene.
– Du skal ikke mange år tilbake for å finne mer plastaktige arrangementer, enn
det vi ser i dag med for eksempel Glava Tour. Tidligere holdt det med et par
sperregjerder og et plastbånd for å håndtere tilskuere, men slik er det ikke
lenger. Norsk sykkelsport har hevet seg både en, to og tre hakk, men vi har
nok fortsatt flere hakk igjen.
– Jeg mener man heller ikke skal undervurdere kriteriumsritt. Det er det som
får de store massene ut i gatene. Dersom du har et ritt på størrelse med
Glava Tour er det greit, da kommer det folk på fellesstarter. Men du er nødt
til å være på det nivået. Vi har fortsatt en utfordring når TV 2 trekker ut
kontakten etter Tour de France i juli måned. Dersom man ser på
norgescupritt, er det fremdeles nokså glissent på de arrangementene, påpeker
han.
Noe er i hvert fall i emning. Det viser opprustningen av Glava Tour, Rogaland
Grand Prix, showrittenes popularitet, planene for Arctic Race of Norway, de
syv norske kontinentallagene og VM-søknaden til Bergen foran 2016.
For Tandberg hører noe som «rister litt» fremdeles til en del av
framtidsdrømmen.
Men når en ser hva han har fått på plass på to måneder, skal det bli spennende
å se hva han klarer i løpet av en sesong, eller to – eller tre.
Det er i hvert fall et faktum at norsk sykkelsport har fått et lag å se opp
for i 2012.
Et lag som garantert vil sette farge på hovedfeltet. Enten man vil det, eller
ikke. Kanskje spesielt om gjengen lever opp til lagmottoet sitt:
«Det er bedre å dø i front, enn å overleve bak som en taper».