Gjennom sine bragder på sykkelsetet, og særskilt i Tour de France, har Thomas
Voeckler blitt fransk sykkelsports redningsmann. Dette har gitt han
heltestatus i hjemlandet.
Men det følger en bakside med medaljen, forteller Voeckler til l’Equipe.
Franskmannen mener ryttere ble misunnelige på oppmerksomheten han fikk i media
etter hans gjennombrudd under Tour de France i 2004.
– Jeg forstod det tidlig, i 2005. Året før hadde jeg båret den gule trøyen i
ti dager i Tour de France, men de følte at jeg ikke fortjente
oppmerksomheten fra et sportslig synspunkt, fortsetter Europcar-rytteren.
– En dag i 2006-Touren satt Tom Boonen, som var regjerende verdensmester,
fremst i feltet for å senke farten litt, sier Voeckler.
– I det jeg angrep, slo han meg hardt i ryggen. Jeg stoppet, han ropte på meg
og jeg sa til han: «Du kan rope så mye du vil, men ikke rør meg». Jeg var
den lille franskmannen han kunne slå fordi jeg er tretti centimeter lavere
enn han, fortsetter 32-åringen.
Episoden fra 2006 har festet seg i franskmannens minne.
– Uansett hva du har på merittlisten har ingen rett til å gjøre noe slikt med
noen som vil angripe. Andre, som Andrey Mizurov, truet med å kaste flaskene
sine på meg hvis jeg angrep, forteller Voeckler.
– I sykling må du ha en flott merittliste for å ha rett til å snakke og bli
respektert. Jeg mener det er håpløst, sier franskmannen.
Det mest ekstremene eksempelet Voeckler kommer med er hentet fra Giro d’Italia
for over ti år siden.
– Ved starten på hver etappe i Giro d’Italia tok Mario Cippolini frem
løypekartet for å vise rytterne hvor de kunne angripe. Det var da jeg
begynte i 2001, det var en annen tidsalder, mimrer Voeckler.