Det er alltid litt spesielt å komme til slutten av mai. Det er da Joker
Bianchi skal vise hva de kan foran sine egne. Det blir ikke lenger korte
rapporter fra utlandet om hvordan vi har kjørt. Nå skal alle se det. Med
egne øyne.
Rogaland Grand Prix gir oss det siste løftet vi trenger for å kunne komme helt
til topps. Ok, vi vant ikke, men laget fungerte som aldri før. Ingen skader,
ingen sykdom og kommunikasjon og lagsamarbeid var helt på topp. Vi er ikke
bare klare for Ringerike Grand Prix, vi er klare for å vinne det! Det er
ingen som forventer det, og ingen som tror det. Men vi har 100 prosent tro.
Jeg føler det på meg, på ryttere og støtteapparat. Det skal gode folk til å
holde oss fra seier, uten at vi skriker det fra taket.
Trekningen til servicekø foran første etappe starter bra. Vi trekker nummer
fem. «Vi skal ikke lengre ned enn det», tenker jeg.
Vi vant. Sekundet fra Geilo er avgjørende. Eller? Det som har vært avgjørende
er styrken, troen, innsatsen og taktiske disponeringer til alle og hvert
enkelt på laget. «Vi» er alle ryttere på laget, støtteapparat og alle som
gjør det mulig at Joker Bianchi er Joker Bianchi. For det var alle klar over
den junisøndagen på Hønefoss: Joker Bianchi er fortsatt Joker Bianchi.