Estiske Jaan Kirsipuu er utvilsomt en av sykkelfeltets fargeklatter.
Det har den 42 år gamle syklisten, som har fire etappeseirer i Tour de France
på merittlisten, vært i snart to årtier, og det er fortsatt en motivert
estlender som gjør seg klar for en ny sesong.
Da hadde han vært proff i 13 år og vunnet over 100 sykkelritt, men var aller
mest kjent for å ha stilt opp i 12 Tour de France uten å ha fullført en
eneste utgave av verdens største ritt.
Vel, la opp og la opp. Estlenderen, som har en fortid i de franske storlagene
Ag2r og Credit Agricole, sluttet ikke å trene selv om han ga seg som
profesjonell syklist.
Hans «amatørkarriere» kan minne noe om den Thomas Alsgaard har hatt i Norge.
Som kjent har ikke den gamle skikongen latt mulighetene til å imponere gå fra
seg, blant annet ved å vinne bronsemedalje i de to foregående
norgesmesterskapene.
Kirsipuu har en minst like imponerende «amatørkarriere» å se tilbake på. I
2007 ble han estisk tempomester, og måtte bare se seg slått av
proffsyklisten Erki Pütsep i fellestarten.
Året etter var det tid for revansje. Etter å ha kjørt inn noen fine resultater
i de hjemlige UCI-rittene (som syklist på nasjonale lag) stakk han av med
seieren i det estiske mesterskapet.
Tilfeldighetene ville ha det til at Kirsipuu i mai samme år stilte til start i
FBD Insurance Race (et av Irlands største ritt) for Frogner sykkelklubb. Der
viste han at spurtmaskineriet ikke hadde rustet helt bort, selv om det var
nesten to og et halvt år siden han formelt sett la opp som syklist.
– Vi fikk en invitasjon til å bli med til rittet, men så hadde ikke jeg
anledning til å delta, så ta tok jeg en telefon til min gamle venn Kirsipuu
og han stilte villig opp.
– Han er en veldig eventyrlysten type og syntes det var veldig morsomt å få
kjøre på et norsk lag, forteller Mads Kaggestad til procycling.no.
Han kom på pallen i fem av rittets åtte etapper, og dro hjem med to
etappeseirer. Ifølge Kaggestad var det derimot noe helt annet han ble kjent
for i det rittet.
– Han var vel på byen til langt på kveld hver eneste dag, smiler nordmannen.
– Jeg har ikke den samme motivasjonen som jeg hadde for ti år siden, noe som
er naturlig siden jeg egentlig la opp i 2006. Men da jeg vendte tilbake i
2009 var det fordi jeg hadde lyst til å reise rundt i verden og ha det
morsomt med sykkel, forklarer Kirsipuu.
Og morsomt har han hatt det. Kanskje morsommere enn konkurrentene. Resten av
2009 sesongen imponerte han nemlig kraftig med tre triumfer i rittene han
kjørte i Asia og Oseania.
Turen gikk i 2010 videre til forløperen til laget han fremdeles sykler for,
Team Champion System.
Det ble ingen seire i debutsesongen i laget, men i fjor var han tilbake på
vinnersporet med to triumfer.
Så hvem er nå denne Jaan Kirsipuu, mannen som har vunnet over 100 sykkelritt
og likevel fortsetter å sykle på nest øverste nivå til tross for at han er
godt inne i 40-årene?
Det kan Mads Kaggestad svare på. De to var nemlig lagkamerater i Credit
Agricole i to sesonger (2005-2006).
– Han er som sagt en eventyrer. Han trives godt i ungdommelige miljøer og
elsker å reise rundt. Han er nok ikke så veldig seriøs lenger, men elsker å
sykle og synes at det er flott å oppleve ting på denne måten.
– Som syklist er han en skikkelig fighter som blir 20 år yngre straks han ser
målstreken. Han har en vill muskulatur og en utholdenhetsbase som gjør at
han ofte henger med til spurten. Der er han fortsatt veldig rask.
Dermed har lagets ambisjoner blitt viktigere enn egne resultater for mannen
som kjempet mot Thor Hushovd i massespurtene allerede den gangen nordmannen
ble regnet som ung og lovende.
– Jeg er 42 år nå og da kan jeg ikke forvente så mye mer sportslig sett. Min
rolle er først og fremst å veilede og hjelpe de asiatiske rytterne, slik at
de raskere kan skaffe seg de taktiske egenskapene som skal til.
– Sånn sett er vel min rolle på laget mer som en «roadcaptain», innrømmer
Kirsipuu overfor det franske nettstedet.
Og en rutinert rytter som Kirsipuu kan være gull verdt for laget som er
registrert i Hong Kong. For selv om laget har flere rutinerte australske,
amerikanske og europeiske ryttere, er kjernen i laget fortsatt asiatisk.
Det er slik det skal være, for lagets store mål er å gi asiatiske ryttere
mulighet til å konkurrere på høyest mulig nivå.
Det er ingen tvil om at laget satser knallhardt. De søkte blant annet om
wild-card til Giro d’Italia, noe de ikke fikk. Det blir likevel flere store
ritt på laget, blant annet står Tour of California på planen. Det blir også
flere anledninger for laget til å matche seg i Europa.
– Han er blitt lei storlagskulturen i Europa og fortalte meg i forbindelse med
det irske rittet at han ikke hadde lyst til å kjøre på World Tour-nivået
lenger.
– Dette laget ser han nok mer på som et prosjekt, noe unikt. Det er slikt han
liker. Det er klart han kan bidra med erfaring, forteller Kaggestad.
For selv om estlenderen liker å nyte livet med sene byturer er han ifølge
Kaggestad alvorlig når han må være det.
– Han er ikke typen som drar med seg ungguttene ut på byen. Han forteller dem
heller at de må være seriøse og jobbe hardt, for så å dra ut med lagledere
eller mekanikere istedenfor.
Selv om Kirsipuu ikke har bestemt seg for om dette blir hans siste sesong på
sykkelsetet eller ikke har han allerede en fremtidsplan. Han drømmer om å
bli i miljøet og helst være med å lede Team Champion System i Tour de France
en dag.
– Han ville passet fint inn i en rolle som for eksempel coach. Vi skal huske
at han trener Rein Taaramäe. Han byttet til en Cofidis-trener et år, men det
var ingen suksess, og han gikk derfor tilbake til Kirsipuu før
fjorårssesongen.
Det er ingen tvil om at Jaan Kirsipuu er en mann med mange talenter.
Forhåpentligvis forblir han en fargekladd i sykkelsporten i mange, mange år
fremover.