Den dopingdømte italieneren, Riccardo Riccò hevder han ble lovet en reduksjon i sin dopingstraff dersom han talte for det uavhengige granskningsorganet til UCI, Cycling Independent Reform Commission (CIRC).
Italieneren talte i syv timer for kommisjonen, men fikk ikke redusert sin 12-års utestengelse fra sporten. Riccò ble i 2012 utestengt i 12 år av det italienske sykkelforbundet etter at han innrømmet å ha forsøkt en mislykket blodoverføring i sitt eget hjem, som nesten kostet ham livet. Han ble for første gang utestengt i 2008 etter å ha testet positivt på CERA under Tour de France. Den siste tiden har han blitt etterforsket etter å angivelig ha forsøkt å kjøpe stjålet EPO, skriver cyclingnews.com.
– En vits
Riccò hevder å ha pratet for CIRC-etterforskerne tirsdag i forbindelse med presentasjonen av den italienske versjonen av sin biografi, «Funerale in Giallo – Le Confessioni del Cobra» (Begravelsen i Giallo – Kobraens innrømmelse).
– Jeg betalte for min egen reise i møtet med dem og fortalte alt jeg visste. Jeg ga dem navn på doktorer, direktører og ryttere som fortsatt er involvert i sporten. Jeg ble ført til å tro at jeg fikk en 50 prosents reduksjon i min utestengelse – jeg vil gjøre comeback som profesjonell rytter, sier han til cyclingnews.com.
Likevel ble det ingen videre signaler om redusert straff.
– Det hele er en vits. Det virker som at reglene er der avhengig av hvem du er, fortsetter han.
CIRC er en uavhengig kommisjon av UCI som skal etterforske dopingproblemer i sykkelsporten. Videre skal CIRC komme med råd til UCI som gjør at tidligere feil ikke skal gjentas. (Kilde: UCI.ch)
Mener andre har fått redusert straff
Ifølge cyclingnews.com har flere italienere fått redusert sin dopingstraff etter å ha pratet med CIRC. I tillegg antydet UCI-direktør Brian Cookson, at Lance Armstrong kunne få redusert sin livstidsstraff dersom han pratet, avhengig av hva han fortalte.
UCI har nektet å svare på saken.
Riccò på sin side sender samtidig et stikk til Lance Armstrong.
– Jeg gjorde hva alle andre gjorde, men kanskje i en «håndverker-måte». Det var ryttere som Armstrong som hadde en stab av forskere, mens folk som meg gjorde det vi kunne. Armstrong ble en mester av medisin – alle visste det. Jan Ullrich var mye mer talentfull, og hvis han hadde levd som en rytter bør, ville historien vært annerledes. Han var talentfull, ikke Armstrong.