– Hei, det er Gino. Du skal til Belgia og teste med Quick Step, lød beskjeden fra Team Jokers sportsdirektør.
Reidar Borgersen var klar over at det var 1. april, så dén spøken skulle han ikke gå på.
Men tanken om den tidligere skøyteløperen som utenlandsproff er ikke basert på oppspinn.
– Det har gått så langt at jeg nå tenker at han kan bli proff. Det hadde vært helsikes kult, sier Van Oudenhove til procycling.no.
Lunken til Borgersen
Starten på samarbeidet kunne vært bedre. Belgieren hadde festet fokus på Mats Lohne, og ville gjøre supersprinter av ham.
Birger Hungerholdt mente en temporytter var det laget trengte.
Løsningen ble at de signerte begge to. Det er snart tre og et halvt år siden.
– Jeg ville ikke ha ham på laget da, og det kan du godt skrive. Jeg så for meg en ny Geir Lien eller Knut Anders Fostervold (veteraner med tempostyrke, vår anm.). En rytter som er godt trent, men som ikke har sykkelbakgrunnen.
– Glad for muligheten
Det Borgersen dro med seg var likevel svært verdifullt: Toppidrettskultur, treningskunnskap, gode holdninger og lærevillighet.
– Den første sesongen kjørte jeg bra på tempo, men var ikke like god i fellesstarter. Men jeg ble likevel vist tillit. Året etter begynte jeg å knekke koden, sier Borgersen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GJENNOMTRENT: Reidar Borgersen tok med seg toppidrettserfaring inn i Team Joker.
I fjor vant han Ringerike Grand Prix. Denne sesongen har allerede stått på podiet i prestisjetunge Tour de Normandie.
Det har ingen Joker-ryttere klart før ham, Edvald Boasson Hagen inkludert.
– Du ble møtt med en viss skepsis, hvordan taklet du det?
– Først og fremst er jeg glad for at jeg fikk muligheten. Jeg klarte å sette meg i respekt, selv om jeg nok fortsatt skaper frustrasjon hos Gino til tider. Men jeg håper det er sjeldnere mellom hver gang nå. Jeg har bevist at jeg har noe der å gjøre, sier han.
Strammet opp under Normandie
På alle måter er Borgersen nå en fullverdig del av Team Jokers landeveissatsing.
Det betyr også at han må tåle tyn om han gjør dårlige taktiske avgjørelser.
– Jeg tror Reidar også kjenner på den frustrasjonen. Han vet nå at han er god nok til å vinne løpene vi kjører, og at det er småting som kan avgjøre. Jeg gikk hardt ut mot ham etter fredagsetappen i Normandie. Kanskje var det en liten vekker for ham, at han ble behandlet som en toppsyklist. Nå forventer jeg mer av han enn at han bare skal sitte med.
Situasjonen Van Oudenhove refererer til var da et firemannsbrudd med Bert-Jan Lindemann kom seg løs fra hovedfeltet i bakken på sisterunden.
De holdt unna hele veien inn og Lukasz Wisniowski overtok sammenlagtledelsen i rittet.
– På forhånd hadde vi snakket om at vi skulle gå for ledertrøyen her, og den sistebakken var selvsagt avgjørende. På de foregående rundene satt jeg godt plassert, men her lå jeg kanskje som nummer ti. Derfor fikk jeg ikke gått etter dem.
Har lært mye av Breen
Det hører for øvrig med til historien at ingen av de fire fra fredagens etappe kom med i det avgjørende bruddet på rittets siste dag.
Der satt Borgersen og ble til slutt tredjemann i rittet.
– Hvem har du å takke for framgangen du har opplevd som syklist?
– Gino har vært ekstremt viktig. Det er også viktig at jeg får kjøre ritt på høyt, internasjonalt nivå. Jeg snakker med Vegard Breen i Lotto-laget, og sier at vi ikke ligger bak dem når det gjelder forberedelser til ritt. Det var noe Breen var ekstremt flink også da han kjørte for oss, og det er noe Gino er opptatt av at vi prioriterer i forkant av ritt.
– Og når virker det ikke like fjernt å følge i Vegard Breens fotspor?
– Vi har snakket om muligheten for å bli proff. Jeg har ikke turt å tro på det, men i løpet av fjoråret skjønte jeg at det kanskje kunne være mulig. Det handler om å være sterk nok, ha rutinen og vise at jeg sitter med på rett sted til rett tid.
I dag er også Van Oudenhove raus med rosen overfor 33-åringen:
– Hvert år har han taklet nye aspekter mot å bli en fullverdig syklist. Han er taktisk bedre, posisjonerer seg bedre og sitter bedre på sykkelen. Han jobber alltid med disse detaljene, sier Van Oudenhove.