En siste sjanse for Cavendish i Sanremo

Hvis Milano-Sanremo er det minst forutsigbare av sesongens fem store monumenter, ligger det et ekstra lag med usikkerhet over årets utgave av la Classicissima. I vårklassikeren hvor lynraske spurtere, eksplosive endagsspesialister og smarte Grand Tour-ryttere barker sammen i kampen om seieren, har dramatiske løypeendringer kun få uker før søndagens 105. utgave gjort den foreløpige startlisten til et svært så upålitelig dokument.

Forvirringen rundt hvem som skulle starte og hvem som måtte endre på sine planer har et navn: «Pompeiana». Sitt forføreriske, opera-aktige navn til tross, den nye bratte bakken som skulle komme mellom Cipressa og Poggio innenfor de siste 30 kilometerne, har forårsaket mye hodebry de siste ukene. Ikke minst for spurterne, men også for arrangøren (RCS Sport) og alle som ønsket å prikke inn toppformen til den prestisjetunge italienske endagsklassikeren.

For bakken som skulle endre de avgjørende kilometerne dramatisk er nå fjernet, grunnet uvær og påfølgende jordskred i området.

Dermed fremstår årets Milano-Sanremo i sin eldre form, identisk med utgaven som er blitt kjørt i perioden 1982 til 2007. Det er versjonen uten stigningen over Le Manie midtveis og som derfor synes favorisere spurterne fremfor klassikerspesialistene.

Hvis Pompeiana-bakken re-introduseres neste år, hvilket er arrangørens ønske, kan imidlertid 2014 bli siste gang på lang tid at en spurter går helt til topps i Milano-Sanremo.

Det er også dårlig nytt for sportens puritanske observatører, som ønsker den nåværende finalen uberørt. Den delikate balansen mellom risiko og belønning tuftet på de avsluttende bakkene Cipressa og Poggio, har vanligvis inspirert til attraktiv kjøring i en uforutsigbar finale.

Dessuten, fra bunnen av Cipressa til mållinjen i Sanremo, serveres TV-seerne kanskje de mest intense, feberaktige og estetisk fullkomne kilometerne gjennom hele sykkelsesongen.

VÅRENS VAKRESTE LOTTERI: Marginene er som vanlig små i «La Primavera». Her vinner Simon Gerrans foran Fabian Cancellara og Vincenzo Nibali i 2012

2014, året for spurterne
Enn så lenge skinner solen på den italienske riviera over feltets raske herrer. Både André Greipel (Lotto Belisol) og Mark Cavendish (Omega Pharma) ble tvunget til å gjøre om på rittplanen og pensle inn Sanremo i kalenderen. Spørsmålet er om de klarer å re-kalibrere sine raske muskelfibre i takt med arrangørens flyktige løypeendring.

Den formsterke og vanligvis svært raske John Degenkolb (Giant-Shimano) seiler også opp som en het kandidat i en eventuell massespurt, mens den allsidige seiersgrossisten Peter Sagan skal selvføgelig heller ikke utelukkes.

Cavendish vant i Sanremo for fem år siden, men har ikke klart å hevde seg i toppen siden. Le Manie-bakken har felt ham flere ganger. I fjorårets snøstorm mistet han halvparten av lagkameratene midtveis.

Hans forkjærlighet for italiensk sykkelsport frembringer dog et sterk ønske om å dominere på samme måte som andre spurtere: Erik Zabel, som med stor mengde kunnskap om traseen og kanskje enda større mengde røde blodceller, vant klassikeren fire ganger (1997, 1998, 2000, 2001). Zabel trodde han hadde vunnet sin femte i 2004, men spanjolen Oscar Freire, med sine katteaktige instinkter, overlistet tyskeren på målstreken og tok sin første av tre triumfer (2004, 2007, 2010).

JUBLET FOR TIDLIG: Erik Zabel tror han vinner sitt femte Milano-Sanremo, men Oscar Freire (t.v.) sniker seg foran.

Zabel brukte også sin detaljrike ekspertise til å orkestrerte Cavendishs ene triumf i 2009. For spurterens spesielle hensyn opererte de den gang med tre målstreker. De to første omhandler posisjonskampen ved den smale inngangen til Cipressa og Poggio, mens den tredje er i Sanremo. Kritisk er også 1.5 kilometers merket før toppen av Poggio, hvor tidligere vinnere som Jalabert, Fondriest, Kelly og 7-dobbelt vinner Eddy Merckx har stormet ifra, med hjelpeløse spurterne i sitt spor.

I kjølvannet av Pompeiana-fjerningen har Cavendish panikk-trent i bakkene de siste ukene. Omega Pharmas klassiker-monark Tom Boonen er ikke på startstreken, men det er Alessandro Petacchi, vinneren fra 2005. Den svært utholdende spurteren Degenkolb minner derimot mest om de gamle Sanremo-vinnerne, Freire og Zabel, og bør ikke ha problemer med farten på Cipressa og Poggio.

Endelig monument-seier for Sagan?
Peter Sagans Cannondale vil nok gjøre sitt beste for enten å distansere eller pasifisere den lynraske Cavendish og resten av spurterne. Slovaken har (til tider nokså overivrig) opptrådt i toppen de to siste utgavene, og hvis det fortsatt eksisterer et snev av italiensk nukleus i det amerikansk sponsede laget, blir dette en særdeles viktig søndagsettermiddag for Cannondale. Det fluorgrønne laget ristet av seg flere spurtere – men ikke Cavendish og Greipel – på den lettkuperte etappen til Porto Sant’Elpidio i Tirreno-Adriatico forrige uke.

Det andre italienske laget, Lampre-Merida, kan iverksette en likende taktikk. Lampre mønstrer selvfølgelig den underpresterende, 2006-vinneren Filippo Pozzato. Men mye tyder på at lagets formsterke duo, Diego Ulissi og Sacha Modolo, blir italienerens sterkeste kort.

Det begynner å bli lenge siden en italiener vant et av de store monumentene (Damiano Cungeo, Giro di Lombardia, 2008). Vincenzo Nibali (Astana) er nok skuffet over at Pompeina-bakken ikke kunne kjøres, men den alltid aggressive «Haien fra Messina» reiser sjeldent hjem uten å prøve. Formsterke Simone Ponzi (Neri Sottoli) gikk nylig til topps i GP Nobili og er også blant hjemmehåpene.

SISTE BAKKE: Stigningen over Poggio kommer like før målstreken i Sanremo og er siste sjanse for å distansere spurterne.

I hierarkiet hos Katjusja bikker nok maktbalansen mot Alexander Kristoff (8.plass i 2013), ettersom en flatere profil favoriserer nordmannen mer enn veteranen Luca Paolini. Det samme kan tenkes om Edvald Boasson Hagens situasjon hos Team Sky. Den 26 år gamle rudsbygdingen må i utgangspunktet dele kapteinskap med formsterke Geraint Thomas, som dessverre krasjet ut av Paris-Nice sist uke.

Hos Belkin dreier det seg om Lars Petter Nordhaug og Bauke Mollema, som begge må gripe sine sjanser på enten Cipressa eller Poggio. Med seg i angripernes rekker følger kjente offensive fjes, som Philippe Gilbert (3. plass i 2008 og 2011) og Greg Van Avermaet fra BMC. Det amerikanske laget har også Thor Hushovd (3.plass i 2005 og 2009) i bakhånd.

Selv om fjorårets snøstorm uteblir, kan værforholdene spille en avgjørende med tanke på utfallet. Er vindforholdene gunstige nok kan en mindre gruppe holde unna helt ned til Sanremo, slik som har vært tilfelle de siste årene.

Ikke siden 2004 har mer enn 50 ryttere gjort opp om seieren i en vassekte massespurt. Fabian Cancellaras (Trek) triumf i 2007 er sist gang en rytter kom alene til mål, men solotriumfer er et sjeldent fenomen i moderne tid. Våte nedoverbakker kan imidlertid favorisere en fryktløs finisseur, samt gjøre det vanskelig for spurtlagene å organisere seg.

procycling.nos favoritter:
**** Peter Sagan, John Degenkolb
*** André Greipel, Mark Cavendish, Fabian Cancellara
** Alexander Kristoff, Sacha Modolo, Philippe Gilbert, Greg Van Avermaet
* Edvald Boasson Hagen, Geraint Thomas, Luca Paolini, Vincenzo Nibali, Zdenek Stybar, Gerald Ciolek, Arnaud Démare