Fra en blomstrende Betancur til en fraværende Froome

1. Betancurs hemmelighet
Ikke bare ble Carlos Betancur første kolombianske sammenlagtvinner i Paris-Nice noen gang. Den nonsjalante, men svært så eksplosive klatreren sto også for AG2R-lagets første etappeseier i det franske rittet på hele sju år.

Lagets overhode, Vincent Lavenu, priser seg nok lykkelig over at han la igjen visittkortet etter Lombardia rundt sist høst, og kjempet iherdig gjennom vinteren for å hente 24-åringen fra Acqua & Sapone.

Til L’Equipe sier Lavenu at han skaffet seg noe mer enn en typisk kolombiansk klatrer. Betancur er en kløktig «puncheur», som til tross for en gnistrende start på sesongen, fortsatt veier fire eller fem kilo for mye, ifølge AG2R-sjefen.

Overvekt eller ei, Betancur seiler opp som en troverdig vinnerkandidat for Ardenner-klassikerne i april, idet Lavenu sammenlikner ham med Joaquim Rodríguez. Kyndig veiledig får kolombianeren fra sin mentor, Michele Bartoli, tidligere vinner av Liège-Bastogne-Liège og Flandern rundt, som bor bare en kilometer unna. – En av mine hemmeligheter er Michele Bartoli, avslører Betancur.

2. Paris-Nices nye ansikt
Christian Prudhomme kalte det nervøs kjøring, da han tidligere i år presenterte et Paris-Nice kjemisk renset for tempokilometer og avslutninger i høyden. Et vågalt grep fra ASO-direktøren, men kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning hans forkjærlighet for moyenne montagne (mellomstore fjell). Mens Tirreno-Adriatico minnet om en Grand Tour i miniatyr, kondensert ned til sju dager, ble Paris-Nice et rouleur-ritt hvor intet enkelt lag (les Team Sky) kunne diktere begivenhetene gjennom hele uken.

Mange skeptiske forhåndsdommer til tross, Prudhomme og hans teams dristighet ble tilsynelatende belønnet med underholdende sykling. Over åtte dager gikk kampen om etappetriumfer og sammenlagtseieren parallelt om hverandre, krydret med en feberaktig jakt på betydningsfulle bonussekunder. Før siste etappe lå fortsatt de 15 første rytterne i sammendraget innenfor ett minutt.

Til slutt var det en klatrer (Betancur) som fikk kjenne duften av vinnerbuketten.  Bak ham havnet to bruddspesialister (Rui Costa og Vichot), mens en spurter tok fjerdeplassen (Rojas). Hvilket de færreste hadde forutsett.

Hvorvidt «rittet mot solens» uforutsigbare hendelsesforløp skyldes den innovative kart-pennen til Thierry Gouvenou, som har overtatt den daglige direktørrollen etter Jean-François Pescheux, er vanskelig å slå fast. Utrolig mange variabler spiller inn når et sykkelritt utfolder seg ute på landeveien. Meningsforskjell om kunstverket viser iallfall at verket er nytt, sammensatt og livskraftig.

3. Omega Pharmas fullklaff
Etter det som var en av hans verste dager på sykkelen noensinne i bakken opp til Guardiagrele (30 prosent), sto Mark Cavendish opp fra de døde og vant overlegent etappen inn til Porto Sant’Elpidio dagen etter.

Opptrekket han ble servert av Michal Kwiatkowski, Matteo Trentin, Mark Renshaw og Alessandro Petacchi innenfor siste kilometer var eksemplarisk. Cavendish hadde en betydelig luke til konkurrentene, nærmest var lagkamerat Petacchi. Men andre ord, første helklaff for den hellige spurt treenighet, Alessandro, Mark og Mark. En velt gjorde sitt for å amputere spurten bak, men hadde neppe stor innvirkning på det endelige resultatet.

Idet Cavendish med iøynefallende letthet forserte over åsene inn mot mandagens finale, glemmer man også bildene publisert i La Gazzetta dello Sport av en korpulent britisk mester på Omega Pharmas treningsleir i desember. Med et velfungerende opptrekk er han nå en av toppfavorittene til det som kan være hans siste sjanse til å vinne Milano-Sanremo enda en gang. Særlig når to bakker – Le Manie og Pompeiana – fjernes fra løypekartet i den italienske vårklassikeren.

4. Cavendish sin siste sjanse?
Det er ikke bare al dente kokt pasta og aromatisk cappuccino som frister rytterne til bella Italia i opptakten til Milano-Sanremo. Tolv av de siste 15 vinnerne av «La Classicissima» har brukt Tirreno-Adriatico som oppvarming for å få den nødvendige kjenselen av italiensk asfalt.

I årets utgave var det først og fremst Mark Cavendish og Peter Sagan som presenterte sine kandidatur foran sesongens første og eneste spurter-vennlige monument. Cannondales slovakiske seiersgrossist styrket dessuten selvtilliten ved å vinne i Arezzo, hvor han tok sin revansj på Michal Kwiatkowski, bare én uke etter det ydmykende nederlaget mot polakken i Strade Bianche.

Omega Pharmas lynraske brite demonstrerte at klatreformen også er i anløp, før han spurtet til seier i Porto Sant’Elpidio. I bakkene utenfor havnebyen ved Adriaterhavet bekreftet også André Greipel (Lotto Belisol) at han ikke bør få store problemer med verken Cipressa eller Poggio, de to avsluttende stigningene i Sanremo.

I Paris-Nice viste John Degenkolb (Giant-Shimano) gryende vårform. 25-åringen demonstrerte sine tyske hestekrefter ved å vinne på motorsportbanen Magny-Cours. FDJ.fr ser også ut til å stille med et slagkraftig lag på søndag, idet både Nacer Bouhanni og Arthur Vichot tok etappetriumfer i Paris-Nice, og Arnaud Démare viser frisk form i Tirreno-Adriatico.

Sett med norske øyne er Alexander Kristoff (Katjusja) den som viser størst potensial. 26-åringen fra Stavanger kjørte godt i bakkene på etappen til Rive-de-Gier og slo godt i fra sag som freelancer i massespurtene.

5. Cadel Evans’ form-nøtt
Før den tradisjonsrike og avsluttende tempoetappen i San Benedetto del Tronto kastet Cadel Evans (BMC) inn håndkle i årets Tirreno-Adriatico.

Den australske veteranen tapte snaue 25 minutter til vinner Alberto Contador på rittets to fjelletapper og lå på en anonym 70. plass sammenlagt. Evans vant rittet i 2011, men til tross for en oppløftende start på årets sesong, gikk han tomhendt ut av årets utgave.

37-åringen startet året med en etappeseier og andre plass sammenlagt i Tour Down Under, før han skaffet seg en femte plass i Tour Haut Var og en solid sjuende plass i Strade Bianche.

– Jeg er åpenbart ikke i nærheten av hvor jeg ønsker å være. Det er skuffende fordi jeg har jobbet mye og jeg ønsker å fortsette den gode trenden fra Tour Down Under. Nå drar jeg hjem for å vurdere situasjonen og rette fokus mot nye mål, sier Evans som satser på Giro d’Italia denne sesongen.

6. Meersmans rådsnare biltur
Den andre etappen av Paris-Nice ble særdeles dramatisk og omdiskutert. Ikke bare på grunn av en større velt ti kilometer før mål, som blant annet spolerte vinnersjansene til Edvald Boasson Hagen. Men også på grunn av måten Gianni Meersman – virtuell leder på veien etter oppsamlede bonussekunder underveis – prøvde å komme seg opp igjen til feltet etter velten.

Godt plantet i dragsuget til sin egen følgebil, tilsynelatende skamløst kjørt av Omega Pharma-direktør Wilfried Peeters, kjempet en grønnkledd Meersman febrilsk for å få kontakt igjen. Bare noen hundre meter bak favorittgruppen slynges han også opp av lagkompis Niki Terpstra.

Overfor procycling.no var sykkelnestor Johan Kaggestad kategorisk da han stemplet hendelsen som god, gammeldags juks. Andre eksperter etterlyste harmonisering blant kommisærene, med tanke på hvordan regelverket håndheves.

Etterspillet av saken er iallfall en påminnelse om sykkelsportens komplekse sett av uskrevne koder og regler som forfektes i feltet. Når Meersman har en hånd på den gule trøyen og er uforskyldt involvert i en velt, tillater landeveiens uformelle kodeks at han hjelpes opp igjen til feltet via bilkøen (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig). En slik gest er kanskje til og med i takt med fansens rettferdighetssans.

Bøter og tidsstraff var imidlertid unngåelig i dette tilfellet. Delvis på grunn av Quick Step-bilens overdrevne bistand. Men kanskje mest fordi hendelsen ble godt dokumenter av TV-kameraene.

7. Rui Costas andreplass-kompleks
Å stå på pallen i Paris-Nice er en stor ære for enhver profesjonell syklist. Men for regjerende verdensmester Rui Costa kom nok helgens andreplass sammenlagt med en viss bismak. Det var nemlig portugiserens sjette andreplass så langt denne sesongen. Vi nevner ikke regnbuetrøyens forbannelse helt ennå. For ironisk nok er dette hans beste sesongstart noen gang.

8. El Pistoleros mini-comeback
Det var med en sterk fornemmelse av formen som skaffet han to Tour de France-titler, at vi så Alberto Contador vinne årets utgave av Tirreno-Adriatico. Etter en vinter med få gastronomiske gleder og mer trening i høyden på Tenerife under Steven De Jonghs åsyn, har Tinkoff-rytteren funnet matchvekten tidlig denne sesongen. Allerede i Algarve rundt vant han på toppen av Alto do Malhão.

I «rittet mellom de to hav» befant han seg tidvis uten konkurrenter. Med en fruktbar forening av letthet og kraft i pedalene, er han nok en gang i stand til å velte et statisk hierarki med ett enkelt angrep.

Det demonstrerte han til gangs på etappen opp den trappebratte Muro di Guardiagrele-bakken, hvor spanjolen kastet hansken hele 32 kilometer før mål, og omvandlet Michal Kwiatkowskis 16 sekunders forsprang til sin egen to minutters ledelse.

Mange trodde El Pistolero var like treffsikkert som før da han i 2012 gikk umiddelbart helt til topps i Vuelta a España etter utestengelsen for clenbuterol. I 2013 var han imidlertid en anonym statist i forhold til Chris Froomes fremherskende hovedrolle i Tour de France. I år kan det se ut som at Contador vil ta steget ut av Team Skys lange skygge og inn i rampelyset nok en gang.

9. Bettinis jakt på den grønne juvel
Det var ikke bare ryttere i aksjon under Tirreno-Adriatico. I kulissene vandret en velkjent og kortbygd skikkelse – pratsom og sjarmerende. Fra og med neste sesong skal Paolo Bettini virke som daglig leder for Fernando Alonsos nye storsatsning. Lagets rekrutering av ryttere har vært gjenstand for mye spekulasjon og tilstede før starten i Bucchianico mandag gjorde Bettini lite for å forpurre rykteflommen.

I tillegg til at lagets hovedsponsor skal presenteres om få uker, fortalte Bettini at Cannondales Peter Sagan fortsatt er en av rytterne han kan tenke seg å jobbe med. En annen er Edvald Boasson Hagen, som ifølge den tidligere topprytteren er en svært interessant rytter. Ifølge Cyclingnews bekreftet Bettini det kommende storlagets ambisjoner om å være del av WorldTouren allerede i 2015.

10. Team Skys lille mare-ritt
Med velten til Geraint Thomas, sykdommen til Richie Porte og skadefraværet til Chris Froome ble Paris-Nice og Tirreno-Adriatico en forglemmelig affære sett fra Team Sky sitt ståsted. 

En par dager i gul trøye var imidlertid en opptur som bekreftet Thomas sin gode form. Men uken endte likevel dårlig med en velt som sendte waliseren hjem før avtalt tid. En slik dårlig opplevelse er ingen måte å ta fatt på klassikersesongen. Spesielt ikke for Thomas som i fjor var involvert i velt i Milano-Sanremo, Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Edvald Boasson Hagen forlot også Paris-Nice tidlig. Uten en kaptein å kjøre for, startet ikke nordmannen rittets siste etappe – helt udramatisk ifølge Sky-trener Kurt Asle Arvesen.

Det er som regel med pedantisk nøyaktighet at det britiske laget innretter seg mot sesongens store mål. En slik vitenskapelig presisjon har skaffet laget to strake Tour de France-titler. Den siste halvannen uken virker det imidlertid som at Sky har gått fra hestevogna tilbake til gresskaret i sine forberedelser.