Neste års Flandern rundt kommer til å skille seg markant ut fra årets utgave.
For første gang siden 1973, vil ikke rittet avgjøres i Ninove. Avslutningen er
i stedet flyttet til Oudenaarde.
De to stedene ligger i overkant av 35 kilometer unna hverandre, så rent
praktisk er det ingen stor krise for sykkelfansen.
Det er økonomiske hensyn som ligger bak denne avgjørelsen.
I 2010 ble The Flanders Classics stiftet. Rittet sitter i dag på rettighetene
Het Nieuwsblad, Dwars door Vlaanderen, Gent-Wevelgem, Ronde van Vlaanderen
(Flandern rundt), GP Scheldeprijs og Brabantse Pijl.
Flanders Classics havnet raskt i klammeri med private aktører som tjente gode
penger på VIP-virksomhet ved Muur van Geraardsbergen.
Å omgå dette problemene er en av grunnene til at 2012-ruten er lagt om.
Arrangøren har i tillegg lagt opp rittet slik at Oude Kwaremont og Paterberg
skal forseres tre ganger i løpet av rittets avslutning.
– Ved å legge avslutningen hit (til Oudenaarde, vår anm.), vil avslutningen av
Flandern rundt bli noe helt annet, har historiker Rik Vanwalleghem i Centrum
Ronde van Vlaanderen uttalt tidligere.
Slike ting gjør man heller ikke uten reaksjoner. Spesielt ikke i en
sykkelnasjon som Belgia.
– Diskusjonene om dette har gått i ett års tid allerede. Hver gang det skrives
om Flandern rundt, dukker det opp kommentarer mellom folk som er for og i
mot omleggingen i kommentarer under sakene.
– Det er flere som nå kaller rittet for et kermisseløp (belgiske gateritt som
foregår i rundløype), forteller Gino Van Oudenhove til procycling.no.
Det aller meste innenfor sykkelsporten dreier seg om tradisjoner og historikk.
– Da Het Nieuwsblad (belgisk avis) arrangerte rittet, var de livredde for å
røre ved rittets tradisjoner. Det har endret seg etter Flanders Classics kom
inn i bildet for et par år siden. De har kjøpt opp ritt i hytt og pine side,
kommenter Van Oudenhove.
Dette momentet har fått en Saxo Bank-stjerne til å steile i godstolen. Karsten
Kroon (35) har syklet Flandern rundt 11 ganger, og ble nummer fire i
2007-utgaven av rittet.
– Det vil fremdeles føles som Flandern rundt, og dermed er det også en av
sesongens aller største klassikere. Min personlige mening er dog at ruten
endres av økonomiske grunner.
Van Oudenhove ser også den siden av saken, men han er vel så opptatt av at
arrangøren er villige til å tukle med selve rittkonseptet.
– De største klassikerne ville ikke gjort det på samme måten. Arrangøren
av Paris-Roubaix forsøkte å ta bort velodromen en gang, men da ble det
fullstendig krise. Du ser ikke Milano-Sanremo uten Poggio, La Flèche
Wallonne uten Mur de Huy eller Amstel Gold Race uten Cauberg, heller.
– Amstel Gold Race er annerledes ritt, som kjører på kryss og tvers i et
område på 20 kvadratkilometer, men slik har konseptet alltid vært, legger
han til.
Det er imidlertid vanlig å skifte ut start- og målbyer i en del sykkelritt.
Starten av Flandern rundt ble lagt til Sint-Niklaas fra 1977 til 1998. Da
overtok Brugge staffettpinnen fram til og med 2016.
– Siden 1973 har Flandern rundt passert over både Bosberg og Muur. Jeg er født
i 1972. For meg, og mange andre i min generasjon, er det noe man er vokst
opp med. Noen er glade for endringen, andre ikke. Dersom jeg hadde bodd i
Oudenaarde, hadde jeg nok jublet selv, innrømmer han.
– Jeg tror den kommer tilbake, ja, men jeg vet ikke når det skjer. Dessuten
vil Muuren dukke opp i E3 Harelbeke og kanskje under Het Nieuwsblad, så helt
borte blir den uansett ikke.
– Jeg tror fremdeles at det blir skikkelig hardt. Tidligere har rittet stoppet
litt opp i det to mil lange partiet mellom Brakel og Muur. Jeg tror det blir
enda viktigere å få i seg nok mat og drikke underveis med disse endringene,
og jeg er ikke så sikker på at dette skader rittet sportslig sett, avslutter
han.
Paterberg inneholder for øvrig et parti med neste 20 prosents stigning, så det
er åpenbart at bakken vil skille mot slutten av rittet.