– Solér har brutt. Faen! utbryter Johan Kaggestad midt under intervjuet med
procycling.no.
Egentlig var vi midt i en samtale om hans liv og kommentatorgjerningen hans.
Parallelt med dette følger 67-åringen med på LIVE-oppdateringer på tysk fra
Tour de Suisse.
– Jeg håper han får kjøre Tour de France. Det var synd, konstaterer Kaggestad.
En time senere er Kaggestad og Christian Paasche på lufta igjen. Da vet de at
Mauricio Solér ikke blir å finne i nærheten av årets høydepunkt, ettersom
han ble fraktet vekk i luftambulanse med brudd på hodeskallen.
To uker før det hele starter, er hodet hans fylt til randen av Tour de France.
Han gleder seg som en liten unge til duellen mellom Schleck-brødrene og
Alberto Contador.
– Det er jo sammenlagtkampen det hele dreier seg om. Arrangøren har lagt opp
til et klatreritt i år, og det er kun én tempoetappe. Det vil gjøre det
vanskeligere for Contador, som nå også får både Andy og Fränk å bekymre seg
for.
– Jeg er ikke glad for at han er med. Det er min oppriktige mening at han
burde vært suspendert så lenge det ikke foreligger noen endelig dom i
dopingsaken hans, sier Kaggestad og blir med et alvorlig.
Han elsker nemlig bigeskjeften sin, men sliter med å takle både stygge ulykker
og dopingsakene som popper opp med jevne mellomrom.
Livet til Leopard Trek-rytteren sto ikke til å redde.
– Lyset vi tente for å minne Wouter Weylandt, står her fortsatt, sier
Kaggestad og peker ut i TV2-studioet de kommenterer de aller fleste rittene
fra.
– Det er tragisk med slike hendelser, og det er tragisk når det dukker opp
saker med ryttere som er dopet. Det ødelegger hele stemningen for oss, og
spesielt Christian tar dette tungt. Vi blir rett og slett litt nedfor.
– Ja, jeg forsøker å føre en slags nulltoleranse overfor dopere. Jeg mener for
eksempel at en rytter som Danilo Di Luca burde ha blitt utestengt for lenge
siden. Jeg liker heller ikke ryttere som Ivan Basso og Alexandre Vinokourov.
Dette er ryttere med en skitten fortid. Folk som har bidratt til å ødelegge
hele sportens troverdighet.
– Jeg mener at en fireårig straffesanksjon bør være normale. To år er mer for
en fin treningsperiode å regne. Dessuten mener jeg at det må få konsekvenser
for laget, støtteapparatet og lederne. Selv om en sportsdirektør kanskje
ikke har deltatt aktiv til selve handlingen, er det viktig at de ikke kan
løpe unna ansvaret de har for å følge opp sine egne ryttere.
– Det hadde vært fint. Da tror jeg folk hadde sluttet å jukse, også i andre
idretter enn i sykkelsporten. Da skal man i hvert fall ha ganske lav IQ om
man likevel tar sjansen på å utfordre skjebnen ved å dope seg.
– Det beste med å kommentere Tour de France, er det at man får reise ned til
det som er et av verdens største idrettsarrangementer. Jeg har vært på OL,
VM og mye annet rart, men det er noe med miljøet der nede. Det er noe med
alle folkene som flytter seg rundt sammen med rittet hver eneste dag.
– Landstrykertilværelsen er spesiell og utfordrende. Det er tøft å skifte
hotell hver bidige dag, forteller Kaggestad og humrer godt i barten.
Etter åtte års erfaring fra rittet, og en god del arbeidstimer med
planlegging, har TV2-gjengen virkelig begynt å få sving på sakene.
Kaggestad forteller stolt at ingen i TV2 er nødt til å dele på et dobbeltrom.
Det er visst nok også slutt på tiden da «en av guttene var nødt til å
overnatte i en fluktstol på verandaen».
Idrettstreneren fra Modum har pådratt seg sort belte i planlegging han også.
Blant mange ting har han blant annet brukt det siste året til å skrive bok
og til å planlegge årets Tour de France-kommentering.
– Jeg legger min stolthet i å gjøre en god jobb. Derfor bruker jeg mye tid på
å forberede meg. Man har ikke en sjanse til å kommentere Tour de France uten
å være godt forberedt. Det holder ikke bare å ha mye kunnskap om idretten,
påpeker han.
– Her har jeg alt jeg trenger å vite om rytternes resultater, skadehistorikk
og interessante poenger. Jeg har laget en mappe for hver etappe og her
finnes også relevant informasjon om stedene rytterne passerer langs ruten på
hver enkelt etappe, forteller han på innpust.
– Vi kan jo ta en rytter som Tyler Farrar. Han ble nummer fire i
Kuurne-Brussel-Kuurne i år. Og da ble han slått av Chris Sutton, Jevgenij
Hutarovitsj og André Greipel. Han vant 2. etappe av Tour de l’Avenir i 2005,
og da slo han faktisk Borut Bozic i spurten.
Vi er nødt å få ham i bane rundt sola igjen, og spør han hva som skjer dersom
datamaskinen blir stjålet en eller annen gang langs franske landeveier.
– Jeg tar ikke med datamaskinen. Jeg printer det ut og lager forskjellige
mapper til de forskjellige etappene. Så det blir en del dokumenter,
konstaterer han tørt.
– Ja da, det får han. Hele familien min får bruke det, og jeg har back-up av
det på sønnene mine sine PC-er. Mads er bare sånn passe interessert. Det er
eldstesønnen min, Martin, som er svært interessert i idrett. Han studerte i
Nord-Amerika, så han er blant annet veldig opptatt av Pittsburgh Penguins.
Han er faktisk helt ufyselig å ha med å gjøre dersom de taper, smeller det
fra pappa Kaggestad.
Han har også samlet inn informasjon om utallige start- og målbyer under årenes
løp.
– Heldigvis er det en del av dem som går igjen. Da kan jeg søke de opp igjen
og slippe å gjøre all researchen på nytt, gliser han.
– Jeg kjenner ingenting til det. Jeg holder meg bedre enn de fleste, og er i
forholdsvis god form. Etter at jeg røk akillessenen for tre år siden, får
jeg ikke jogget så mye. Jeg går mye på ski om vinteren og sykler både inne
på ergometersykkel og ute om våren og sommeren. Når jeg er på
«generasjonsboligen» i Frankrike om sommeren sykler jeg mellom tre og fire
timer hver dag.
– Og det er i ferien, altså! Under Tour de France passer jeg også på å få til
minst en halvtimes økt om morgenen, men ikke før etappene vi må opp klokka
06:00, innrømmer han.
I beste fall betyr det at man er framme ved hotellet i 22-tida på kvelden. I
verste fall er man ikke framme før i 2-tida om natta.
Dersom man skal opp på en fjelltopp dagen etter, kan det dermed skje at man
kun får fire timers søvn før forberedelsene til neste arbeidsøkt er nødt til
å starte.
– Det er nok verre for Christian, enn det er for meg. Han er et utpreget
B-menneske, og må jobbe hardt for å stå opp tidlig om morgenen. Jeg tror
hans normale døgnrytme ville involvert en leggetid rundt 2 om natta, så da
er det krevende å stå opp igjen noen timer etterpå.
– Det har vært svært lite krangling mellom oss to. Jeg husker vi ankom
Grenoble et år, og da fant vi ikke fram til hotellet. Noen andre fra
TV2-teamet hadde ankommet hotellet allerede, men vi slet likevel med å finne
fram. Restauranten hadde nettopp stengt for kvelden og vi var slitne begge
to. Jeg husker at vi kranglet høylytt akkurat da.
Faktisk tilbød far og sønn Kaggestad seg å kommentere årets
Ardennerklassikere, slik at Christian skulle kunne dra på Paache-tur (eller
påsketur, da) med familien.
Han forteller også at de har utviklet en relativt god forståelse for hvem som
bør gjøre hva nå de kjører Frankrike på kryss og tvers om sommeren.
– Jeg inntar seniorrollen, jeg. Og rent bortsett fra kommenteringen så bidrar
jeg faktisk godt på idésiden i forhold til den daglige nyhetsproduksjonen,
bemerker Kaggestad.
– Jeg er teknisk impotent, så det er nok en veldig dårlig løsning at jeg
styrer den. Men jeg er god til å lese kart, selv om det ikke er like aktuelt
lenger.
Det har de også klarte å løse på et hvis.
– Jeg tror vi har fått to eller tre fartsbøter. Men selv om det Christian som
kjører bilen, deler vi på dem. Vi er begge enige om at vi bør kjøre fort,
utbryter Kaggestad og hikster.
Duoen kan sitte på TV-skjermen i 6-7 timer i strekk om sommeren. Det gir
selvsagt utfordringer.
– Mitt største problem er at beina hovner opp i varmen. Etter hvert har vi
fått gode rutiner på mat og drikke. Vi stiller til start med fem-seks
vannflasker mellom oss. Underveis kan vi få en colaboks eller en kopp kaffe
fra guttene i bussen. Problemet med kaffe er at det er vanndrivende, og ofte
er det komplisert å få på pisse. Vi er nødt til å bruke reklamepausene, og
da er det jo full krise om det er kø ved urinalet.
– Og så sliter jeg litt med at blodsukkeret faller. Derfor kjøper jeg en slik
lang bagett som jeg gomler på underveis, forteller han.
Lørdag 2. juli er Kaggestad & Co. tilbake på lufta i Tour de France.
Da sykles den 191,5 kilometer langet etappen med målgang på Mont de
Alouettes. Det er en åpning som virker svært forlokkende på både Thor
Hushovd og Edvald Boasson Hagen.
– Både Edvald og Thor er i kjempeform. Det er ikke umulig at en av dem sitter
med hver sin trøye etter to etapper. Det er faktisk veldig realistisk,
hikster Kaggestad.
Han kan knapt vente.