OVERLEGNE: US Postal gjorde akkurat som de ville innenfor sykkelsporten på 90- og 2000-tallet. Det var først i etterkant verden fikk innsyn i jukset som blant annet involverte Lance Armstrong og Steffen Kjærgaard.

– Har ikke lyst til å tro noe annet

Petter Tenstad
Tips meg

Publisert 23.05.11 06:28

Steffen Kjærgaard om Tyler Hamiltons beskyldninger mot Lance Armstrong.

Søndag kveld, amerikansk tid, føyde Tyler Hamilton seg inn i rekken av
tidligere lagkamerater som beskylder Lance Armstrong for dopingmisbruk.

Én av Armstrongs mange hjelpere opp gjennom årene er norsk, og er i dag
sportssjef i Norges Cykleforbund.

– Jeg synes ikke noe om at Hamilton sier dette, forteller Steffen Kjærgaard
til procycling.no.

Kjærgaard syklet Tour de France to ganger som hjelperytter for Lance
Armstrong. Det var i år 2000 og 2001. På begge lagene var også Tyler
Hamilton.

– Alle fikk lunsjpakker. Det gjelder nok i alle velfungerende sykkellag. De
pleide å inneholde en sandwich, frukt og drikke, forklarer Kjærgaard.

– Det har jeg ikke kjennskap til, forteller Kjærgaard, som også sier at han
aldri så noe doping i lunsjpakkene.

– Ja, det stemmer.

– Jeg tror hensikten var at hematokrittet sa noe om helsetilstanden. Det var
en slags internkontroll.

Dermed bekrefter Kjærgaard påstandene til Hamilton, men de har forskjellige
oppfatninger om hvorfor laget testet på denne måten.

Kjærgaard har naturlig nok vanskelig for å huske detaljene fra så langt
tilbake, og uttaler seg på generelt grunnlag om praksisene i laget.

– Jeg kan ikke huske at det har skjedd. Jeg har ikke gjort det som beskrives.
Det kan godt hende vi var innom et hotell der vi ikke sov.

– Vanligvis reiste vi sammen i lagbussen, det var det ordinære. Ved
fjelletapper kunne det være annerledes. Tidsforskjellene var årsaken til
det. Da hendte det at lagbussen dro med de beste rytterne. Jeg har blitt
kjørt til hotellet i vanlige biler fordi jeg ikke ble ventet på, forklarer
Kjærgaard.

– Det er en dårlig statistikk for laget. Man må ta utgangspunkt i de som har
stått fram, og hva de basarer historiene sine på. I den grad de er sanne, er
dette veldig ille.

– Jeg har ikke lyst til å tro noe annet, avslutter Kjærgaard