Det formelig stinker av Giuseppe Saronni og hans skrikrosa ryttere i Lampre.
Mantova-etterforskningen er avsluttet og papirarbeidet er videresendt til CONI
(den italienske olympiske komité) for den endelige gjennomgangen av
bevisgrunnlaget. Kort fortalt står det italienske laget i fare for å miste
den siste rest av ære og respekt.
Lampre har også trukket dopingmistenkte ryttere og direktører ut av rittet, og
har klart å stable et slags mannskap på bena i påvente av lørdagens
giroåpning i Torino.
Det var også med den samme entusiasmen han geleidet seerne mot Alessandro
Ballans verdensmestertittel i Varese 11 år senere.
Ballan er en av dem som har blitt suspendert i forkant av giroen. La Gazzetta
dello Sport fulgte opp tirsdag da de offentliggjorde innholdet i
telefonavlyttinger foretatt mellom rytteren og Mantova-etterforskningens
sentrum, apotekeren Guido Negrelli.
– Dersom opplysningene om disse samtalene mellom Ballan og Negrelli stemmer,
ryker han hele veien ut av sporten. I hvert fall i to fattige år.
Forhåpentligvis har de nok beviser mot ham til å utestenge ham på livstid,
innleder Roberto Vacchi overfor procycling.no.
– Tenke seg til at man en gang satt og kommenterte VM i Varese og var
kjempesur på all fansen til Ivan Basso. De heiet på ham til tross for at han
da var utestengt. I stedet skrek man seg hes når Ballan angrep. Nå får vi
vite at han eventuelt (eller ganske sikkert) er laget av det samme
materialet.
Noen år senere returnerte han til Sverige og syklet blant annet for Hammarby
IF, Spärvägens GolF og Västerås CK.
I 1992 var det hele passé, og året etter slo han til på et tilbud om å bli
Eurosport-kommentator. Etter hvert ble det en helårsjobb, og dersom du synes
Johan Kaggestad fremstår entusiastisk, kunnskapsrik og geografisk orientert
i sin kommentatorgjerning, bør du vurdere å låne bort øret ditt til svensk
Eurosport også.
For å oppsummere det i et enkelt ord: Doping.
– Nå risikerer Lampre å bli utestengt fra Giro d’Italia. Det vil i hvert fall
CONI, som mener at dette er et soleklart eksempel på at Lampre-stallens
ledelse har beordret rytterne om å besøke en apoteker som er innblandet i
flere etterforskninger i Italia. Intet mindre enn et dusin aktorer utreder
saker med mer eller mindre kjente syklister i Italia akkurat nå. 65
italienske syklister har blitt tatt for doping siden 2000. Det er et
skremmende antall, skrev Vacchi.
Vi spurte ham hva alle disse sakene gjør med hans forhold og selverklærte
kjærlighet til sykkelsporten.
– Ingen dopingsaker er bra, men det finnes noen som er mer alvorlige enn
andre. Dopingetterforskningen i Lampre, tilhører den siste kategorien.
Italiensk sykkelsport var allerede inne i en dyp krise før dette startet,
men dette forverrer selvsagt hele situasjonen.
Men hvilket annet valg har man egentlig etter en såpass brokete fortid?
Dødssynden er likevel at man hele veien tilgir gamle syndere, og lar personene
som kunne dope seg fritt under sykkelsportens mørkeste periode, fortsette å
operere i den «nye» og «rene» sykkelsporten.
– Jeg synes definitivt at Lampre bør nektes start. Det eneste de gjør er at
Giuseppe Saronni får ta et steg bakover som team manager, mens Roberto
Damiani overtar deler av arbeidsoppgavene hans. I tillegg er både ryttere og
sportsdirektører som er involvert i etterforskningen, gitt startnekt. Jeg
synes likevel det litt tynt.
– Dersom man legger til at deres to største håp i årets ritt, Alessandro
Petacchi og Michele Scarponi, har vært utestengt tidligere – og at de også
er under myndighetens oppsikt, så.. Det har ingen betydning nå, ettersom de
står fritt til å delta i rittet, men i sum som føles det som om Lampre
slipper billig unna det hele, mener Vacchi.
– Hver gang vi lar oss begeistre av en seier, etterfølges den gleden av
skuffelse. Jeg er ekstremt bekymret, og det er sporten selv som er nødt til
å ta konkrete grep og videreformidle at «nå er det nok», lød advarselen fra
CONI-president Giovanni Petrucci.
– Vi er nødt til å stanse denne situasjonen. Den er dramatisk, uttalte
sykkelpresident Renato Di Rocco.
I Norge har man kanskje inntrykk av at Italia og Spania er blant nasjonene som
ikke følger med i timen i kampen mot juksemakerne, men det var for eksempel
Italia og CONI som satte en stopper for Alejandro Valverdes katt-og-mus-lek
med de internasjonale sykkelorganisasjonene i fjor.
– Etter min vurdering jobber italienske myndigheter mer kraftfullt og
langsiktig enn noe annet land. De man for eksempel gjør i Sverige er
«småpotatis» i forhold til det som skjer i den italienske idrettsverdenen
med tanke på å bli kvitt dopingen.
– Man ser også på mulighetene for å skjerpe lovteksten ytterligere slik at det
skal bli enklere å domfelle leger som er under mistanke for å drive med
tvilsomme metoder. Dessuten er CONI den komiteen som arbeider hardest med
antidopingspørsmål. Man har også startet å jobbe langsiktig innenfor
aldersbestemte klasser på forbundsnivå. Men det de er dårlige på er å dulle
med ledere og tidligere proffer som kommer fra en epoke der dopingmisbruket
var en hverdagslig ting, mener han.
Ja, vi snakker igjen om Giro d’Italia. Årets utgave er til alt overmål blant
de aller tøffeste i manns minne. Hvis man skal være destruktiv, følger det
en løypeprofil med rittet som oppfordrer til å putte både det ene og det
andre i vannflaska underveis.
– Jeg kan være enig i at de overdriver med denne versjonen. Antall fjelltopper
som skal forserer er ikke økt, men toppene er hardt konsentrert rundt andre
halvdel av rittet. Dersom du i tillegg legger til en del halvharde etapper,
kan man nok regne årets Giro d’Italia som en av de aller tøffeste i moderne
tid.
– Samtidig er dette en idrett der utholdenheten til utøverne settes på prøve,
og dette har også skapt mange av mytene rundt den. Dersom det bare hadde
vært 100 kilometer sykling hver dag, og 12 fjelltopper, hadde ikke sporten
vært like interessant. Dopingen hadde dessuten vært til nytte under den type
etapper, også. Men et par færre målganger på fjelltopper, hadde nok vært på
sin plass.
– Fordi sykkelsport både på TV, og i veikanten, er så veldig mye mer en
juksemakerne. Du har geografien, historien, Italias 150-årsmarkering,
rytterne, fenomenet, maten, kulturen, fansen, de fargerike draktene og
selvsagt sykkelrittet. Totalt sett er dette tross alt en uslåelig miks,
avslutter Sveriges fremste sykkelkommentator.