Plasticizers.
Det var et av moteordene i fjorårssesongen dersom du er interessert i Alberto
Contadors ve og vel, eller mangelen på nettopp det, som sykkelrytter.
28-åringen testet positivt på clenbuterol under Tour de France, men rapporter
i media tydet på at det også var andre ting i blodet til spanjolen.
Den franske avisen L’Équipe var først ute med nyheten om rester av plastikk i
Contadors prøve. Her dukket også begrepet «plasticizers» opp.
Videre fortalte en anonym kilde til avisen at funnet av plastrester ble gjort
i en dopingprøve avlagt den 20. juli – altså dagen før han testet positivt
på clenbuterol. De kjemiske verdiene skal også ha vært åtte ganger høyere
enn minimumsgrensen som indikerer dopingbruk.
Teorien her er selvsagt at testmetoden skal kunne plukke opp kjemikalier fra
blodoppbevaringsposer. WADA har forbudt alle bruk av blodoverføring og andre
intravenøse overføringer – dersom det ikke dreier seg om medisinsk
akuttbehandling.
Dermed får utøveren problemer dersom det finnes høye forekomster av
plasticizers i urinen. For hvor stammer det hele fra?
Jo, det har vært et problem for dopingjegerne har vært at denne testmetoden
ikke har blitt validert av WADA.
Tidligere har man kunne avsløre om juksemakere har mottatt blod fra andre
personer, men nå kan man altså avsløre overføringer av eget blod.
Selv om testmetoden har vært tilgjengelig i snart halvannet år, er det kun
enkelte laboratorier som har kunnet benyttet seg av den. Før nå:
Både miljø- og matforurensing kan gi utøvere plastforekomster i kroppen, men
abnorme funn skal beviselig kunne knyttes opp mot blodoverføringer.
Ricardo Riccò ble for eksempel kjørt til sykehus i all hast tidligere denne
sesongen. Overfor legen innrømmet han at det gikk galt da han forsøkte å
vaske kroppen med gammelt blod han hadde oppbevart i sitt eget kjøleskap.
For enkelte elever av den gamle skolen, kan det virke som en blodoverføring er
omtrent like vanlig som å dra på seg sykkelskoene om morgenen.
Men bedre testmetoder på området, vil forhåpentligvis tvinge fram en slutt på
også den uvanen.
Så da vil kanskje juksemakerne utvikle nye blodposer, eller?
For forskerne blir det uansett viktig å sitte på kunnskap om utøvernes normale
nivå, og deretter holde et årvåkent blikk med plutselige forandringer. Slik
fungerer jo også WADAs biologiske blodpass innenfor sykkelsporten i dag.
I Lausanne forsøker man nå å tilegne seg mer kunnskap om normalverdiene til
forskningsobjektene.
– Vi er på et nybegynnernivå i dette prosjekt. Vi trenger å gjøre en klinisk
studie. Deretter kan vi kanskje påvise blodoverføringer dersom en gitt
maksimalverdi overskrides, forteller Baume.
I mellomtiden kan han fritt stille opp i alle sykkelritt han ønsker seg.
Noen forskere mener at clenbuterolverdiene i blodet hans ene og alene skyldes
at han har gjennomført en blodoverføring med forurenset blod, men 28-åringen
har hele veien nektet for å ha tatt verken ulovlige midler eller gjennomført
en eneste blodoverføring i løpet av hans mangeårige karriere.
Forskerne i Lausanne forteller at de tror funn av plasticizers i framtidige
dopingprøver mest sannsynlig vil brukes til å indikere enn til å bevise bruk
av blodoverføringen.
En får i hvert fall håpe at forskningen vil gjøre det enda vanskeligere for
juksemakerne å ødelegge for sykkelsporten.