– Det er fint å være sammen igjen. Vi samarbeidet godt under Paris-Roubaix i
2009. Det er alltid bedre å ha to eller tre ryttere å spille på foran
finalen, i stedet for bare en, innledet Boonen.
30-åringen veltet to ganger under onsdagens Schjeldepris og fikk spørsmål om
hvor mye skaden vil hemme ham søndag:
– Jeg kom nettopp fra kiropraktoren, og vi tar det dag for dag.
– Jeg vet ikke. Leggen er ikke helt bra igjen, men det er to dager igjen til
rittet, svarte han.
På spørsmål fra procycling.no svarte Boonen slik på hvilken måte han ser for
seg at årets ritt blir avgjort:
– Det kommer i hvert fall til å bli tøft å sitte alene i front på søndag. Det
var mye motvind da vi trente tidligere i dag. Når det er finvær som nå, vil
det normalt sett ikke skifte mye. Jeg tror derfor rittet blir tettere enn vi
har sett i foregående år, sier han til procycling.no.
– Jeg tror det blir en større gruppe som kommer ut av skogen i år, enn det har
vært tidligere. Det er flere seksjoner som er endret. Det har blitt gjort
lite vedlikehold av brosteinen før Arenberg-skogen. Jeg tror det blir litt
annerledes.
– Jeg så ikke så mye av ham, beklager. Jeg lå alltid plassert blant de 6-7
første, og jeg tror ikke han hadde noen spesielt god dag.
– Det er et annet ritt. Roubaix er mindre eksplosivt og mer utmattende. Med
den motoren Thor har, og med den vinden blir han farlig, og det vil bli
tettere. Med det laget han har, vil han helt sikkert henge med der fremme. I
Flandern er det vanskelig å finne rytmen i rittet hvis man har ikke har
beina, da det er intense øyeblikk, svarer Boonen.
De to trener iblant sammen i Monaco, og Boonen synes ikke det føles rart å
slippe Roubaix-konkurrenten så tett innpå seg under sesongoppkjøringen.
– Nei, nei. Absolutt ikke. Jeg trener alltid med motstanderne mine. Alle
rytterne er en potensiell motstander, og treningskvaliteten vi har der nede,
er helt spesiell. Hvis du ser på gruppen vi trener med, så er det mange
kvaliteter der. Det er mange gode ryttere. Matthew Goss er også der, han er
en utfordrer foran Milano-Sanremo. I rittet, leker vi. Det er en hobby.
Utenfor rittet ler vi av det hele.
– Jeg har i vært fall lært at det er mye bedre å trene på et høyt, enn et lavt
nivå, svarer han procycling.no.
– Fabian ringte meg og sa at det hadde vært en dårlig oversettelse i den
saken, avvæpnet Boonen.
Heller ikke journalistenes forsøk på å få ham til å si at laget hadde kjørt
taktisk uklokt, så ut til å fungere:
– Jeg synes vi hadde en drømmetaktikk. Sylvain var i brudd, og vi holdt oss i
andre rekke i hovedfeltet. Alt fungerte perfekt selv fram til den siste
kilometeren. Jeg lå og trykket på bakhjulet til Flecha. Så angrep han, og
jeg lå på hjulet hans. Jeg snudde meg og så at det var en luke på 60-70
meter bak oss, og Flecha så død ut, så da angrep jeg. Det gjorde at det ble
mer press Fabian og han åpnet spurten tidlig. Det hadde vært bra for oss om
jeg tok ham igjen, eller om jeg ikke gjorde det. Alle gjorde sitt beste, og
det hadde vært vanskelig å legge noen bedre taktikk enn det.
– Spesielt når man konkurrerer mot Supermann, legger han til.
Det meste bar egentlig preg av harmoni i Quick Step-leiren. Så får det heller
være om rekorden til Roger De Vlaeminck, fire triumfer fra Paris-Roubaix,
blir stående et år til.
Det ser ikke ut til å bringe Boonen ut av fatning, det heller:
– Om man vinner én gang i Roubaix, viser du at du kan vinne der. Vinner du to
ganger, viser du at du kan gjøre det. Vinner du trenger ganger.. Det betyr
ingenting om man har vunnet det sju eller ti ganger. Det kommer til å stå på
en liste, men det er ikke noe jeg tenker så mye på.