– Det er rolig her og det lukter litt kumøkk, konstaterer Vegard Stake Laengen
idet vi forbereder fotoseansen.
Han har for så vidt rett i det, men området inneholder også noe annet, noe
unikt: Stolte belgiske sykkeltradisjoner.
Faktisk er man bare i underkant av seks kilometer unna Halsesteenweg i Ninove.
Der proffenes Flandern Rundt avgjøres årlig.
I år har Gino til og med kunnet besette hele det norske U23-landslaget med
egne ryttere foran rittet.
– Det er for så vidt ingen ny måte å gjøre det på. Team Capinordic (Danmark)
og Rabobank Continental (Nederland) har gjort dette i flere år, forteller
han til procycling.no.
Derfor foreslo han i forkant av årets sesong at de beste, norske sykkellagene
skulle fordele rittene seg imellom i nasjonscupen.
– Det gir en gulrot til de andre kontinentallagene, samtidig som vi enklere
fyller opp de nasjonale plassene i cupen gjennom sesongen. Vi kan også
prioritere andre ritt, de gangene Plussbank Cervélo eller Team Sparebanken
Vest fyller plassene. Dessuten vil det gi forbundet en god oversikt over
hvilke ryttere som presterer i forkant av VM-uttaket, argumenterer han.
Forrige helg kjørte laget Vegard Stake Laengen til en 3.-plass i sammendraget
under Les Triptyque des Monts et Châteaux.
22-åringen tror lagfølelsen vil slå heldig ut også under lørdagens
brosteinsritt.
– Det er et viktig mål på om laget fungerer. Da jeg veltet forrige helg, var
det to mann som slapp seg ned og ofret egne sjanser for at jeg skulle komme
opp i hovedfeltet igjen. De kom seg ikke engang til mål. I stedet gjorde vi
et supert lagarbeid opp den siste bakken. De viste en så høy lagmoral, at
det nesten overrasket meg litt. Jeg mener det er viktig at vi har kjørt
dette løpet sammen og ligget på samling foran Flandern rundt, sier Stake
Laengen til procycling.no.
Til slutt sto han igjen som vinneren av rittet. Veien dit var lang og
kronglete. Fram til 4.-plassen under landeveisrittet i NM, var det lite som
stemte for Joker Merida-rytteren.
– Jeg pådro meg lungeklamydia (ikke en kjønnssykdom, men en form for
lungebetennelse) og slet med den under Tour de Bretagne og Olympia’s tur.
Jeg var ikke i slag igjen før under NM. Med tanke på vårsesongen jeg hadde,
er jeg nesten overrasket over at det gikk så bra utover høsten, forteller
han.
Da gjelder det å vise seg fram under U23-Flandern og et ritt som Tour de
Bretagne i slutten av måneden.
– Dersom man skal ta steget opp, og bli proff, er man avhengig av gode
resultater. I tillegg føler jeg kanskje at resultatene får komme i løpet av
våren. Man kan godt kjøre gode løp på høstparten, men det kan likevel være
for sent for å komme seg ut, sier han.
– Håpet mitt er en plass på podiet. Jeg bør kunne være med å kjempe om det.
Helt realistisk vil jeg også si meg fornøyd med en topp 10-plassering. Jeg
kjenner at formen er på vei også.
Og de fleste har han jo slått allerede.
Men Stake Laengens styrke ligger tross alt i motbakkene, så hvordan passer
egentlig Flandern-profilen med 17 hellingen (kategoriserte bakker) og en
rekke småbakker?
– Helst skulle det nok ha vært enda hardere og inneholde lengre bakker
underveis, men fra mine foregående deltakelser har jeg opplevd at det er
smågrupper som sitter igjen ved målgang. På den måten er passer det nok meg.
I år er han å finne hos Team Geox-TMC, mens fjorårets nummer to, Michael
Matthews, for lengst har tatt både Rabobank og UCIs WorldTour med storm.
En av årets største favoritter er walisiske Luke Rowe. Rapha Contdor-rytteren
ble nummer seks i fjor, og er spådd en lysende sykkelkarriere:
– Når jeg så hvordan han satt med ryttere som Marko Kump og John Degenkolb
(HTC High Road) i fjor, er jeg helt sikker på at han blir vanskelig å slå,
spår Van Oudenhove.
– Både for ham (Vegard) og resten av laget, vil målet være å havne på podiet.
De siste sesongene har vist oss at dersom man er i toppen på vårt nivå, er
det ikke så langt opp til proffenes verden. Det er en viktig målestokk på
hvor langt man har kommet i utviklingen.
– Jeg tror nok at dersom han kjører i toppen i de fleste rittene vi kjører
denne sesongen, så vil det hjelpe. Vi har ikke satt opp noen filleløp, for å
si det sånn. Dersom man vinner løp, er det egentlig ett fett hvilke man
vinner. Men man må vinne flere dersom nivået ikke er det høyeste, resonnerer
han.
Blant de siste var Lars Petter Nordhaug foran 2010-sesongen. 22-åringen
innrømmer at det er inspirerende å se hvordan den tidligere lagkameraten
kjører for tiden for sitt Team Sky.
– Det er ekstra morsomt siden jeg har kjørt på lag med ham. Jeg kjørte sammen
med Lars Petter det siste året før han ble proff.
– Det viser at det er muligheter hvis man står på hardt og er med der ute og
kjemper når rittene avgjøres. Jeg har ikke sett de siste rittene til Lars
Petter, men av det jeg leser på nettet, virker det som han er i stand til å
kjempe mot de beste klatrerne. Det viser bare at det er mulig for oss andre
også, konstaterer den klatresterke unggutten.