– Oscar Freire var ekstremt solid. Han satt lett med i feltet når det dro seg
til i bakken. Han tror selv at ingen ser det, men det gjør vi hver gang.
Sitatet tilhører Thor Hushovd og ble avlevert til procycling.no i forkant av
sykkel-VM i Geelong. Den lille spanjolen har blitt en mytisk skikkelse
innenfor sykkelsporten etter tre VM-gull og tre triumfer under
Milano-Sanremo.
Ofte er han helt borte i sykkelritt, før han lurer seg fram på de siste hundre
meterne og snyter konkurrentene for pokalen på målstreken. Men mannen med
kallenavnet «Katten» er også av en litt annen karakter enn mange av
jernmennene som jakter heder og ære under Flandern rundt og Paris-Roubaix i
disse dager.
– Paris-Roubaix er et fint ritt å se på TV, men ikke å kjøre. Vi var oppe i 60
kilometer i timen like før vi ankom Arenberg-skogen, og jeg hadde ikke i
mine villeste fantasier trodd at det var den veien vi skulle svinge inn på,
har spanjolen en gang uttalt.
I forkant av Omloop Het Nieuwsblad ble nordmannen spurt om hvordan han så på
endringen arrangøren hadde gjort på løypeprofilen denne gangen.
– Jeg kjørte igjen deler av den nye traseen i går, men for å være ærlig: Jeg
husker ingenting fra fjorårets ritt, så det kommer ikke til å forvirre meg,
lød svaret fra Boasson Hagen.
De er ikke bare likheter mellom Boasson Hagen og Freire heller. Spanjolen
nekter for eksempel konsekvent å trene, dersom det regner ute:
– Bli hjemme og sett deg heller på rulla, har han sagt.
Boasson Hagen dropper derimot svært sjelden ett eneste minutt av sin oppsatte
treningsplan. Det hjelper ikke om det blåser opp til snøvær eller om han
blir overrasket av lyn- og tordenbyger.
Team Garmin-Cervélos general langs veien har like godt fått kallenavnet «GPS».
Dersom det finnes ting om brosteinsklassikerne Andreas Klier ikke vet, er
det neppe verdt å vite.
På samme måte nyter Leopard Trek godt av Stuart O’Grady, mens ryttere som Juan
Antonio Flecha (Team Sky) og Leif Hoste (Katjusja) er av uvurderlig verdi
for sine respektive lag.
Flecha kan også være med helt der fremme, når ting skal avgjøres. Under
åpningen av den belgiske klassikersesongen, Omloop Het Nieuwsblad, klistret
spanjolen et lite outsiderstempel på seg foran Flandern rundt, da han tok en
andreplass i rittet som han vant i 2010.
– Jeg kan vel bli nevnt blant favorittene, men det ligger mer press på Fabian
Cancellara og Tom Boonen foran Flandern og Thor Hushovd når vi kommer til
Paris-Roubaix. Disse har større seirer enn meg. Jeg fokuserer først og
fremst på å gjøre mitt beste, forteller Flecha til procycling.no.
– Oscar Freire var likedan. Han kjente verken til rytterne han kjørte mot
eller veiene. Likevel har han vunnet Milano-Sanremo tre ganger.
– Edvald har det litt på samme måten. Han opptrer i hvert fall på den måten.
Jeg er helt sikker på at han har lært masse de siste sesongene hos oss. Man
på huske på at han er en ung rytter fra Norge. Da har man en litt annen
bakgrunn enn hver bidige amatørsyklist fra Italia eller Belgia. Der lærer
man alt om sykkelsporten og dens historikk fra første dag, påpeker Flecha
overfor procycling.no.
Han kunne også gi følgende svar når han ble spurt om hvor tøff den og den
bakken så ut:
– Jeg har ikke tenkt så mye på det, egentlig. Alle må jo over den bakken,
uansett.
Men nå kan man kanskje begynne å lure. Flecha forteller i hvert fall at han
opplever 23-åringen fra Gudbrandsdalen som en interessert og opplyst person
når det kommer til et ritt som Flandern rundt.
– Han tilegner seg mer og mer kunnskap når han blir med oss på
rekognoseringsrunder. Det er ikke sikkert han tenker over det selv engang.
Jeg snakket med ham her om dagen og de forskjellige bakkene i Flandern, og
han kjente til alle. Men dette er ikke noe man lærer på en dag, to uker
eller et år. Dette er en prosess som tar tid.
– Edvald forsøker å lære seg alt dette, men han stresser ikke med det. Han er
en rolig fyr og han er selvsikker. Her minner han meg om Freire igjen. Oscar
virket ikke interessert han heller, men det var mer at han ikke ville vise
det. Han skjuler heller styrken for sine konkurrenter. Det gjør Edvald også,
men i virkeligheten er han interessert. Når vi drar for å se nærmere på en
bakke, følger han nøye med. Se på gutter som meg selv, Kurt Asle Arvesen,
Mathew Hayman og Jeremy Hunt. Vi har kjørt disse rittene i alle år og
kjenner hver bakke, hvert gatehjørne og hver brosteinsseksjon. Noen ganger
fortoner det seg som det reneste kaos, men Edvald plukker opp disse tingene.
Det er som å lære seg et språk: Man forstår det bedre og bedre etter hvert.
Selv om han kanskje har mest lyst til det selv.
Når et lag som Team Sky velger å kjøre for nettopp ham under
brosteinsklassikerne, forstår alle at det bor noe helt spesielt i den
gutten.
– Edvald har det innenfor rekkevidde. Han har talent som trengs og styrken.
Men du må huske på at dette monumentene. Noen helt spesielle ryttere er i
stand til å vinne dem i ung alder, men vanligvis dreier dette seg om en
tidkrevende prosess. Det er ikke lett å vinne dem kun på talent, man trenger
også å lære seg alle veiene, de forskjellige teknikkene og hvordan man skal
vinne rittet.
Juan Antonio Flecha trekker fram Paolo Bettini på som eksempel på en
umenneskelig sterk rytter som aldri klarte å klatre helt til topps under
brosteinsklassikerne.
Italieneren vant alt fra OL- og VM-gull, etappeseirer i de tre store,
poengtrøya i Giro d’Italia, Liège-Bastogne-Liège, Milano-Sanremo og Giro di
Lombardia. Han hadde en unik evne til både å kunne støte seg vekk fra
favorittene i bakker, og kunne i tillegg vinne massespurter.
En annen kombinasjon som ikke er helt ulik Boasson Hagens egenskaper.
Men:
– Bettini vant aldri en brosteinsklassiker, sier Flecha.
– Han var en av de aller største innenfor sykkelsporten, men vant aldri
Flandern rundt. Edvald kan vinne rittet fem ganger, og han kan ende opp uten
seier i de største klassikerne.
– Jeg sier ikke at Edvald ikke er i stand til å vinne rittet, for kan kommer
trolig til å klare det en dag. Han kan vinne det neste år og kan klare det
aller meste. Jeg skulle gjerne hatt talentet til Edvald, Fabian Cancellara
eller Tom Boonen. De er spesielle ryttere. Paolo Bettini var også spesiell,
han er en legende. Det er ikke mange ryttere som kan vinne rittet ved å gå
solo i motbakkene og samtidig være sterk nok til å hevde seg i en
massespurt.