Edvald Boasson Hagen fikk en gullkantet mulighet til å prege Milano-Sanremo,
da han befant seg i en 44 mann stor tetgruppe i den avgjørende fasen av
rittet.
Hovedfeltet ble nemlig delt i to etter et stort massevelt i forkant av den nye
stigningen, La Manie.
I bakleksa havnet ryttere som Thor Hushovd, Tyler Farrar, Mark Cavendish,
Oscar Freire og resten av laget til Team Sky. Edvald maktet på mirakuløst
vis å holde seg unna trøbbel.
– Jeg kom meg akkurat ut av det, uten å krasje. Det var veldig nært, også
denne gangen, forteller Boasson Hagen til procycling.no.
I Italia ble nordmannen så vidt hindret av velten, men fikk hjelp av både
Bradley Wiggins og Thomas Lövkvist for å komme seg tilbake i det gode
selskap. Uheldigvis for Sky, var det kun Boasson som maktet det. Da det gikk
flere velt i utforkjøringen etter La Manie, maktet de foran å opprettholde
forspranget.
Til slutt skulle det vise seg at finaletoget gikk der og da:
– Det så ut til at vi kunne få med to mann, men Thomas rakk det akkurat ikke.
Han ble hengende imellom de to gruppene i en periode. Det var ikke godt nok
kjørt av oss. Vi skulle hatt med flere ryttere der, sier Kurt Asle Arvesen
til procycling.no.
Det kjørte det remmer og tøy kunne holde for at HTC, Team Sky og
Garmin-Cervélo ikke skulle få sine viktigste menn i posisjon igjen.
Boasson Hagen taklet forholdene bra der fremme, helt til rytterne støtte på
den berømte Cipressa-stigningen. Toppen kommer etter over 270 kilometers
sykling. Og det var omtrent der det norske alibiet skjønte at heller ikke
han vil sitte med helt inn til finalen.
– Det ble tøft mot slutten. Helt til jeg kom dit var det greit nok, men så
gikk jeg tom for krefter. Jeg klarte rett og slett ikke mer, forteller han.
– Jeg merket at noe var på gang oppover Cipressa. Jeg bet tennene sammen og
kom meg akkurat med over toppen, men så datt jeg av igjen oppover Poggio.
Jeg er ganske godt fornøyd med at jeg satt med hele veien dit, legger han
til.
– Det kunne ha vært en fordel å ha lagkamerater der framme, men det utgjorde
ingen stor forskjell for meg i dag. Jeg brukte ikke unødige krefter der
framme, men hadde ikke mer krefter i beina. Det var selvfølgelig dumt med
det veltet, men da tror jeg heller noen av lagkameratene mine hadde hatt
større sjanser enn meg, forteller han.
Lojale Arvesen er av en litt annen oppfatning:
– Det var absolutt ikke optimalt for Edvald å sitte alene de siste 100
kilometerne. Han skulle både hatt en servicemann som kunne hentet mat og
drikke for ham, og en til å kjøre ham fram i bakkene. Alle de små kreftene
man bruker på det underveis, må man betale for senere i rittet, presiserer
Arvesen.
Han finner likevel positive punkter fra årets Milano-Sanremo.
– At han i det hele tatt er med der framme og at han ikke kjenner noe til
akillesplagene, er gode nyheter for oss.
Lørdag ble Sky-rytteren til slutt nummer 30. Arvesen ble til slutt nummer 126,
mens Thor Hushovd fulgte på plassen bak – 9 minutter og 32 sekunder bak
vinneren.
Og dersom du ikke har fått det med deg allerede: Matthew Goss vant rittet.
Som Boasson Hagen, ble australieren sittende alene i den 44 mann store
tetgruppen.
– Jeg er kjempeimponert av Goss, og det har jeg vært i mange år alt. Han viste
allerede som neopro i Team CSC, at han var en mann for fremtiden.
– Det ryktes at du tippet ham som vinneren før rittet også?
– At jeg tippet nettopp ham, var nok mer fordi jeg ville tippe noe annet enn
alle andre. Men jeg visste at han var god nok til å vinne, til tross for at
han sykler på samme lag som Mark Cavendish og Mark Renshaw, svarer Arvesen.