Team Sky vakte oppstyr, entusiasme og misunnelse da de inntok landeveien foran
sin første sesong i fjor. Gnisningene i feltet kom til syne da Edvald
Boasson Hagen mistet sammenlagtledelsen under Tour of Oman.
23-åringen ante fred og ingen fare da han stanset opp for å tisse i veikanten
med drøye 50 kilometer igjen til avslutningen av etappen.
Med Sky i front av feltet, og Edvald bak – valgte to ryttere fra Cervélo
TestTeam å støte i front av feltet. Manøveren ble raskt støttet av ryttere
fra HTC-Columbia, Team Saxo Bank og BMC Racing.
Ettersom sidevinden slo inn omtrent samtidig, endte det med at Edvald og Team
Sky mistet over minuttet i sammendraget. Til slutt tok unggutten en delt
andreplass i rittet.
Et brudd bestående av Joquin Novoa Menendez (Cervélo TestTeam), Nicolai
Trussov (Katjusja), Gatis Smukulis (AG2R-La Mondiale), Arnoud Van Groen
(Vacansoleil), Cyril Lemoine (Saur Sojasun) og Ben King (Trek-Livestrong)
fikk nesten sju minutters forsprang på hovedfeltet.
Team Sky var forbannet etter å ha mottatt lite støtte fra andre lag i front av
feltet. Britene valgte deretter å kjøre full pinne gjennom en langesone, og
fortsatte med viftekjøring på et smalere veistrekke – til stor irritasjon
for hovedfeltet.
Den gang ei.
– Er det noen spesiell hendelse du tenker på? Hehehe.
– Jeg lærte vel ikke så mye. Jeg stoppet og pisset, men fortsatt mener jeg at
det ikke er for sent når det er 50 kilometer igjen. Laget vårt satt foran og
kontrollerte, og vi hadde full kontroll. Vi følte det nærmet seg for mye
(avstanden til bruddet, vår anm.), og vi skulle slippe oss litt tilbake
igjen. Jeg føler det ikke var min feil, men «shit happens». Jeg kommer
sikkert ikke til å stoppe på samme sted i år, sier Edvald Boasson Hagen til
procycling.no.
– Selv hadde jeg blitt utrolig forbannet. Edvald stoppet ikke fordi han ikke
klarte å holde seg den siste timen inn mot mål, men for å justere avstanden
og gjøre det lettere for alle sammen, slo Arvesen fast.
Juan Antonio Flecha var en av Sky-rytterne i front av feltet. Han ga klar
beskjed om at Edvald lå i bakevja, men ble ignorert.
Ett år senere bekrefter Boasson Hagen overfor procycling.no at han fremdeles
synes det var dårlig gjort av Sky-rivalene:
– Det var ikke snilt gjort. Det er ikke slik jeg er opplært til at man skal
gjøre. Samtidig var det et sykkelløp, så det står ikke skrevet noe sted, og
man får ikke bot om man gjør det. De får bare gjøre det, så får heller vi
være oppmerksomme neste gang.
Boasson Hagen feide igjennom den 18,6 kilometer lange løypa på 25 minutter og
58 sekunder. Det var 17 sekunder raskere enn den flerfoldige
tempoverdensmesteren Fabian Cancellara, 45 foran Cameron Meyer (Garmin) og
ytterligere tre foran Marco Pinotti (HTC-Columbia).
Ingen andre ryttere holdt seg innenfor minuttet av den da 22 år gamle
rytteren.
– Jeg klarte å kjøre meg opp til andreplass. Det var surt for laget som hadde
jobbe så mye for meg, men for egen del visste jeg at det kommer mange andre
løp. Det er surt, og jeg samler på seirer, men aller verst var det for laget
– Det var nok en kombinasjon. Jeg lyktes med alt, men jeg var også tent på å
vise at jeg «egentlig hadde vunnet, om det ikke hadde blitt støtet der». Jeg
ville vise at jeg ikke gir opp, selv om jeg datt nedover på resultatlisten.
Etter en dårlig dag, blir man ofte tent på å gjøre det enda bedre dagen
etter.
– Jeg tenker over det og kan bli overrasket. Men jeg vet at det er mulig. Han
(Cancellara) er bare et menneske, og det er mulig å slå ham også. Selv om
det er vanskeligere å slå ham, enn andre på tempo. Noen ganger klaffer alt,
og jeg har vist før at jeg kan prestere godt i andre løp.
I år, som i fjor, er gudbrandsdølen usikker på formen.
Bradley Wiggins fortalte denne anekdoten til procycling.no på tampen av
2010-sesongen:
– Da jeg møtte ham i Qatar var han bekymret for at han ville bli kjørt ifra
fordi han ikke hadde trent godt nok selv. To uker senere hadde han vunnet
flere etapper i Oman og slått Fabian Cancellara med 17 sekunder på tempoen.
Det er et mål på hvor god denne gutten egentlig er. Han forstår ikke selv
hvor sterk han er, mener Wiggins.
– Jeg er svært lite trygg på det. Jeg aner ikke. Jeg føler meg ganske bra, men
jeg har nok lite fart i beina i forhold til mange andre. Jeg har ikke gjort
noen tester, så jeg har bare kroppsfølelsen å gå på. Jeg vet at jeg har
trent godt og ikke vært noe særlig syk. Det bør gå an å få til noe. Man har
ingen garanti.
– 2009-sesongen var også forholdsvis bra, så jeg vet ikke om jeg kan toppe
den. Men jeg håper å bli enda bedre. Alt kommer an på om jeg holder med
skadefri og unngår velt og sykdom.
En pekepinn får vi denne uka. Tour of Oman starter tirsdag formiddag og
avsluttes med den 157 kilometer lange etappen mellom Qurayyat og Mattrah.