– Kjør til temperaturmåleren viser -17. Da er du framme, fleiper Kurt Asle
over telefonen.
Foreløpig viser måleren 15 blå og vi har ennå ikke sett snurten av dalens
største sykkelunikum. Etter 11 år i utlandet, er det her han og kona begynt
å slå seg til ro. Vi befinner oss noen dryge snøballkast unna Sandvika
Storsenter. Det er kaldt, det er mørkt og finanseliten rundt har bestemt som
å fyre opp peisene sine.
– Det som svir mest er hele sesongen i sin helhet. Vi starter bra med seier på
lagtempoen i Qatar, med tre nordmenn fra start. Det var kjempebra. Men man
skal jo ikke lenger enn til dagen etter, da veltet jeg og brakk kragebeinet.
– Jeg prøvde å nullstille meg og gjøre det beste ut av det. Jeg kom tilbake
til klassikerne. Jeg var halvgod og gjorde en grei nok jobb, men jeg var
ikke på nivået jeg var i 2008. Deretter var det en pause for å trene seg opp
igjen til Tour de France, da fikk jeg knetrøbbel. Det var mye verre nå, enn
det har vært tidligere. Det satte meg ut i to uker, men det ser ut til at
det har sluppet taket. Jeg fikk god hjelp på toppidrettssenteret, og har
holdt det i sjakk siden. Men det var ikke god nok tid til å komme i form til
touren, forteller Arvesen til procycling.no.
– Det gjorde jeg vel aldri, og jeg hadde et håp hele veien. Til slutt var jeg
var ikke uenig i den avgjørelsen som ble tatt. Jeg hadde god dialog med Dave
Brailsford (Team Sky-direktør) og de andre. En dag ringte han meg og sa at
de hadde satset annerledes. I ettertid kan man si at det ikke hadde blitt
noe verre, dersom jeg hadde blitt med. Men etterpåklokskapen er jo den sanne
viten. Jeg bærer ikke noe nag til dem. Jeg var ikke uenig i avgjørelsen
selv.
– Så kom jeg litt i gang og kjørte løpene i Canada. Jeg hjalp Edvald godt
under ENECO Tour. Jeg dro ikke dit for å vise meg fram, jeg skulle gjøre en
best mulig jobb for Edvald. Jeg går ut i fra at lederne rundt omkring følger
med på det du driver med. Jeg har hele tiden ofret meg 110 prosent for
laget. Det er derfor jeg fikk lov til å kjøre Tour de France for Bjarne
Riis, også.
Her hjemme har flere pekt mot Scott Sunderland (Team Skys senior
sportsdirektør) som en utløsende faktor for tournederlaget.
Arvesen svarer slik på spørsmål om australierens avskjed slo negativt ut for
privilegiene hans i laget:
– Det kan godt hende. Han var den som kjente meg best, bortsett fra Marcus
Ljungqvist. Han (Marcus) jobbet for at jeg skulle være med. Men det er
Brailsford som tar den siste avgjørelsen, sammen med blant andre Shane
Sutton.
– Kanskje var det tungen på vektskåla, men hovedtyngden lå på at jeg ikke var
på nivået jeg pleier å være. På den måten har jeg meg selv å takke. Når jeg
aldri kom meg opp igjen etter den nye skaden, og ikke fikk nok tid imellom.
Jeg satser i hvert fall at det ordner seg foran neste sesong.
For å sitere Arvesen selv: «Etter så mange år på sykkelen, så blir dette her
en jobb. Dersom du jobber i et snekkerfirma, så har du lyst til å bygge de
flotteste husene. Men dersom du ikke får bygge det flotte huset, men et
vanlig hus der borte – så gjør du jobben din best mulig, og så drar du hjem.
Men aller helst vil man være det skjer, og det er i Tour de France. Det er
hovedscenen.»
I mindre lyriske vendinger innrømmer han at Vuelta-avslaget kom overraskende
på:
– Jeg presterte mye bedre under ProTour-rittene i Canada, og det kom av at jeg
fikk en lang nok periode til å restituere meg fra kneskaden på. Jeg stusset
på at jeg ikke ble med til Spania, men det var greit nok. Spesielt ettersom
rittet utviklet seg for vår del (Team Sky trakk laget etter den 7. etappen
etter at massør Txema Gonzalez døde).
– Ja, men det var mange andre ryttere som kjørte både giroen og touren, som
ble med til vueltaen. Jeg var ikke med i vueltatroppen, og ble aldri satt
opp der. Dermed ble jeg ikke vraket, men jeg synes det var litt merkelig.
– Ja, det ble ikke noe VM. Det var greit.
– Ja, da. Det var måten det ble gjort på, som ikke var grei. Det var dialogen
med Steffen Kjærgaard som manglet. I ettertid så vant vi jo, man kan ikke si
noe på uttaket da. Det kan ikke bli bedre. Og ser man blindt på resultatene,
så var Alexander Kristoff bedre enn meg. I uttakskriteriene står det også at
erfaring og kjørestyrke skal vektlegges. Det spørs hva man prioriterer.
– For Kristoff vil VM i København og OL i London vente de neste årene, sånn
sett var det en verdifull erfaring for ham. Kristoff er en kjempekar og har
gjort det bra, så han fortjente plassen. Det var litt spesielt i år ettersom
vi hadde så få plasser. Hadde vi hatt fem plasser, så hadde debatten
uteblitt. Men det skal jo være litt bråk rundt VM-uttaket, flirer han.
En sportslig sett mager sesong, inneholdt ikke stort annet enn skuffelser for
Sky-rytteren. Det store sykkelpublikummet føler seg nok også litt skuffet
etter å ha bivånet britenes første sesong langs landeveien.
Det startet så flott med oppstilte jaguarer, tapas og champagne i 29.
etasje av stilige Millbank Towers i London. Team Sky endte på 15.-plass på
verdensrankingen og noterte seg for 22 seirer i sitt første leveår.
Laget reiste hjem fra Tour de France uten etappeseier og med en lett rødmende
24.-plass i sammendraget for ledestjernen Bradley Wiggins.
– At det første året i Team Sky er unnagjort. Det er en organisasjon som har
mest erfaring fra velodromen. Der har de tatt 8-9 gull fra OL i Beijing. De
vet mye om sykling, men har fortsatt mye å lære fra landeveien. Den
erfaringen har de fått nå. Til neste år er jeg 100 prosent sikker på at det
blir enda bedre enn det var i år. De hadde høye målsettinger og nådde ikke
helt opp til det, men Sky kan likevel være godt fornøyd med året de har
hatt.
– Nei, jeg synes ikke det. Team Sky har gjort det kjempebra i sitt første år.
Det har vært mye oppstyr rundt et lag med en såpass stor sponsor. De gjør
alt utrolig profesjonelt, og da blir det mye oppstyr. Et nytt lag må ha en
ny buss, det er ikke noe verre enn det. De har frontet det, men det har også
vært en god sak for mediene. Det har vært opphaussing, men egentlig er det
et lag som alle andre. Men det er ingen grunn til å være misfornøyd.
– Det er en langsiktig målsetting laget har satt opp. Det får vi ikke neste
sesong heller, sånn jeg ser det. Det er kanskje en brutal ting å si, men vi
er nødt til å være realistiske – så får heller brikkene falle på plass etter
hvert. Nå har vi fått inn for eksempel Michael Rogers, noe som er bra for
oss i mellomstore etappeløp. Team Sky kommer til å falle ned til jorden
etter hvert, og nå får vi et nytt lag i Luxembourg som kommer til å ta mye
av oppmerksomheten. Vi får jobbe rolig og stille videre.
– Absolutt. Jeg tror han også lærte veldig mye av årets sesong. Bradley hadde
altfor stort press på seg. Han forventet for mye av seg selv, og det gjorde
nok laget også. Det var altfor stort fokus rundt ham, så til slutt
eksploderte han. Jeg tror han bør finne fram til følelsen han hadde i
Garmin-laget, og ta ting litt mer på sparket. Han må være mer avslappet og
ha det artig på sykkelen igjen.
Kanskje får han også Arvesen ved sin side neste sommer. Det blir i så fall for
aller siste gang.