I løpet av to hektiske uke i andre halvdel av september, ble det gjort kjent
at fire spanjoler (Oscar Sevilla, Alberto Contador, Ezequiel Mosquera og
David García Dapena) hadde avlevert positive dopingprøver.
Selve bomben – Contador – ble sluppet timer før Fabian Cancellara tok sitt
fjerde gull på temposykkelen.
Det kom helt i bakgrunnen ettersom årets Tour de France-vinner ble tatt med
Clenbuterol i blodet. I Geelongs gater gikk en norsk sykkelpresident og
gremmet seg:
– Jeg synes at Spania under VM, når fire ryttere blir tatt for doping, burde
ha pakket ned hele leiren og reist hjem igjen. Det er på tide at de rydder
opp i egne rekker. Nå jobbes det veldig godt i en rekke nasjoner, men Spania
henger fortsatt igjen.
– Et av problemene er at holdningene til sentrale sykkelledere ikke holder
mål, sier Tiedemann Hansen til procycling.no.
Alejandro Valverde-saken er et eksempel. Massemobiliseringen som nå pågår for
Alberto Contador indikerer det samme, selv om 27-åringens situasjon
fremdeles er uavklart.
Uttalelsene Juan Carlos Castaño (den spanske sykkelpresidenten) kom med etter
at det mandag ble åpnet disiplinærsak mot Tour de France-vinneren, får
Tiedemann til å se rødt:
– Personlig, som sykkelforbundets president, håper jeg denne saken får en
løsning som er til fordel for Contador. Det er mange grunner til det. Det er
ikke bare fordi han er en fantastisk idrettsutøver og på grunn av sportens
vel og vel. Det er også fordi jeg her kjent ham siden han var juniorrytter,
fordi jeg har jobbet i forbundet i Madrid – og siden han er fra Madrid. Jeg
kan ikke annet enn å føle med Alberto Contador, sa den spanske
sykkelpresidenten.
– De har alvorlige utfordringer med sine egne syklister, og da bør de ta dette
på alvor. Slike uttalelser viser at de fortsatt ikke tar det seriøst nok,
sier Tiedemann.
– Det spanske forbundet har vist unnfallenhet i en rekke dopingsaker. De har
ikke tatt avstand fra det. Nå er det på tide å rydde opp i eget ansvar og
vise fram klare holdninger. De ødelegger for resten av oss.
– Nei, det har jeg ikke. Det er flere årsaker til det. For det første har ikke
spanjolene vist holdninger til å rydde opp i egne rekker. Spanske
myndigheter har tvert imot laget restriksjoner for når man kan utføre
dopingkontroller. På mange måter viser de en undrende holdning til kampen
mot doping, så jeg har ikke like stor tillit til deres arbeid.
– UCI bruker veldig mye tid på dopingkampen, og de legger mye penger i det. Da
må også de nasjonale forbundene synliggjøre sin holdning til
antidopingarbeidet og følge det opp. Det spanske forbundet har vist
unnfallenhet på dette området.
«Til det norske sykkelstyret: Det er lov å sette seg et mål om å endre
internasjonal sykkelsport til det bedre. Å flytte omdømmet fra ikke godt nok
– til best i klassen. Når begynner dere? Gakk hen og gjør som Thor
(Hushovd). Noen må jo begynne denne prosessen. Slik situasjonen er nå, er de
politisk valgte norske sykkellederne på lag med et internasjonalt styre
(UCI) som virker maktesløse i kampen om å heve et elendig omdømme», skriver
Kaggestad.
– Jeg har ingen problemer med at Norge, med den regjerende verdensmesteren på
laget, må vise holdning og ta vårt ansvar internasjonalt. Vi har alt å tjene
på at vi har en ren sport. Det må vi vise fram – og det har vi prøvd å vise
fram – utad. Vi er tydelige på at vi tar sterk avstand fra enhver form for
dopingbruk, svarer Tiedemann Hansen.
Det første steget er i hvert fall tatt, så gjenstår det å se hvilke reaksjoner
som venter dersom spanjolene ender opp med å frikjenne sin egen mester.