Den vanærede Tour de France-legenden Lance Armstrong sier han konkurrerte på
samme vilkår som alle andre, ettersom de fleste andre også brukte doping.
– Hver gang jeg brukte sykdommen min til å nekte for doping. Alle andre
feilgrep blekner i forhold. Det var å gå langt over streken. Jeg var
desperat og ville holde kontroll på historien min. Det er uakseptabelt i
sykkelverdenen. Jeg fortjener å være her i dag med tanke på konsekvensene
det fikk for kreftsamfunnet. Det var uakseptabelt, sier Armstrong.
– Jeg tenkte ikke over det engang. Det er den fullkomne definisjon av
stormannsgalskap. Det er nok det dummeste jeg har sagt.
– Kanskje begge deler. Det var som den perfekte storm på den tiden. Det meste
gikk i riktig retning og hvis du ikke tok den beslutningen (doping) måtte du
dra hjem. Nå snakkes det om hvor mange som dro hjem. Jeg vet ikke. Alle jeg
kjente ble værende. Alle tok sin egen beslutning og alle befant seg i
uheldige omstendigheter. Travis (Tygart) lyver når han sier at han ville
beskytte de rene rytterne. Det tror jeg på i 2013. Men på den tiden holder
det ikke vann, fordi det fantes ingen. Jeg støtter ham i dag, men den gangen
beskyttet han ingen.
– De rytterne som var involvert vil si at vi konkurrerte på like vilkår. Men
rettferdigheten som vi har sett utspille seg de siste 12 månedene har ikke
vært på like vilkår. Jeg klager ikke, jeg bare observerer. Jeg er den som er
utestengt på livstid og andre som valgte akkurat det samme fikk passere
fritt. Jeg vet ikke om det er riktig. Jeg tror ikke du heller opplever det
som riktig, sier Armstrong.