Arctic Race of Norway og Tour des Fjords ble ikke høydepunkter for de norske
kontinentallagene.
Da proffene satt tempo, klarte rett og slett ikke de norske
kontinentalrytterne å sette sitt preg på rittene, med noen hederlige unntak.
– Det er blitt litt for stor prestisje i å vinne. Man begynner å bli litt for
redd for å tape, sier Vegard Breen.
– Jeg sa jo i vår at det var for dårlig kjøring i Norge, og så kom jeg hjem
til NM, og da ble det skikkelig fyrverkeri. Det har ikke vært så ofte det
har vært det de siste årene.
– Jeg tror ikke det bare er NC-rittene som gjør at vi ikke presterer, men det
har noe å si. Det er ofte det ikke blir sykkelritt, sier Van Oudenhove.
– Jeg er helt med på at rittene i Norge er for kjedelige, de gir ikke rytterne
noen ting. Det blir som et mosjonsritt, men med litt høyere fart. Vi klarer
ikke å gjøre noe med det.
Atle Kvålsvoll er Thor Hushovds personlige trener og er også sjef for Team
Plussbank. Med Sondre Holst Enger på laget, prøver de ofte å samle ritt til
spurt.
Den tidligere Tour de France-deltageren mener likevel at nivået på
Norgescup-rittene har hevet seg de senere årene.
– Jeg vil si at det har vært en klar bedring i så måte, på grunn av større
konkurranse og flere lag som ønsker å konkurrere, sier Kvålsvoll.
– Nivået på sykkelrittene har blitt bedre. Det vil jeg absolutt si. Det er
litt mer prestisje når det blir færre ritt. Da betyr det mer å vinne. Jeg
synes det har vært verre enn de siste årene.
Breen, som sykler for World Tour-laget Lotto Belisol neste sesong, er ikke
sikker på at dette er oppskriften, men er klar på at flere burde være
offensive.
– Det er en komplisert greie. Flertallet vil sikkert tjene både resultat- og
utviklingsmessig på å angripe og gå i brudd. Men hvis man bare kjører med
hodet under armen, er det ikke sikkert det varer mer enn et par timer. Man
må se hvor man står nivåmessig, og se på hva som er realistisk.
– Da jeg startet på Joker og kjørte i utlandet, visste jeg at det ble hardt
for meg å gjøre noe på slutten. Jeg var knapt god nok til å hjelpe Rake,
Remme og Vold. Da visste jeg at min oppgave var å komme i brudd. Noen ganger
er man heldig og de går inn, og det er eneste måte å få resultater på.
Ellers ender man opp med å hjelpe de sterkeste så godt man kan. For de som
kjenner seg selv godt, må man være ærlig å si at man ikke kan vinne en spurt
eller kjøre fra et sterk felt mot slutten. Da bør man kanskje være
oppfinnsom og offensiv og se mot andre muligheter, selv om de er små,
analyserer Breen.
Team Plussbank har brukt denne taktikken noen ganger hittil i år, da Sondre
Holst Enger som regel er den raskeste på oppløpet. Kvålsvoll mener ikke at
dette hindrer offensiv sykkelkjøring.
– Det er jo bare å angripe. Jeg ser mye heller etter ryttere som tør å angripe
enn de som bare sitter på hjul og får gode plasseringer. Samtidig er det
sånn at det er vanskeligere å hevde seg alene enn på lag med andre. Det er
klart. Men vi så jo i Bergen at det var en klubbrytter som vant, og da var
det jo kontinentallagene som kikket på hverandre istedenfor å angripe, sier
Kvålsvoll.
– Vi har jo Sondre på laget og vet at han er vanskelig å slå i en spurt. Det
er ofte så lette løyper at det er mulighet for spurt, og da kontrollerer vi
det. Det har vi gjort noen ganger i Norge i år, men det er fortsatt fullt
mulig å angripe for det. Det vil samtidig si at det som får i oppgave å
kjøre hos oss, utvikler seg fordi de må kjøre mye underveis. Da opparbeider
man seg kjørestyrke.
– Jeg kunne ofte tenkt meg tøffere løyper.
Han får støtte av Breen, som trekker frem rittet på Eidsvoll som et eksempel.
– Det kan man. I Eidsvoll ble det samlet første dagen, og da hadde Joker og
Øster Hus med ganske mange. Den andre dagen var i alle fall Øster Hus
innstilt på å sprekke opp feltet. Det var to forskjellige scenarioer, og
Joker og Øster Hus gikk inn med forskjellig innstilling.
Den første dagen på Eidsvoll endte med massespurt, den andre dagen endte det
med ryttere spredt utover hele løypen. Det viser hvor mye innstillingen har
å si, selv om det skal legges til at dag nummer to hadde en litt tøffere
løype.
– Jeg foreslo en endring for mange år siden. Hvis man vil ha et bra sportslig
ritt, kan man ikke tillate at kontinentallagene stiller med 10-11 ryttere.
Det må være maksimalt seks ryttere, og så kan andre stille med så mange de
vil. Da må de lage sykkelritt. Det blir mye vanskeligere å kontrollere. Man
skal være veldig god hvis man skal kjøre fra når ni stykker jager bak
sammen.
Han trekker frem årets Tønsberg 4-dagers som et eksempel. Der støtet Oskar
Svendsen hver gang han så en bakke, men ble hentet inn hovedfeltet gang på
gang, fordi de andre kontinentallagene satt frem 8-9 mann.
Van Oudenhove mener nå at forbundet må gjøre noe for å sørge for bedre kjøring
i Norgescupen.
– Forbundet må jobbe med to ting. 1: å få flere kategori 2-ritt
som Ringerike GP i Norge og 2: gjøre noe med Norgescupen. Hvis
kontinentallagene bare får stille med seks ryttere, må vi ledere be dem være
offensive. Det blir mer løp ut av det, mer offensivt og det sørger igjen for
et bedre sportslig nivå.
– Det må man, er Breens klare tale.
Han har droppet mange Norgescup-ritt de siste årene, sammen de fleste av de
andre Joker-rytterne.
– Det er helt klart bedre å kjøre i utlandet, og det har jeg alltid sagt,
I Arctic Race og Tour des Fjords var det henholdsvis BMC og Katjusja og Belkin
som dominerte rittene og sørget for kontrollerte ritt.
Van Oudenhove mener det blir litt for stor forskjell på de ypperste
profflagene og de norske kontinentallagene.
– 2.1-rittene i Norge er veldig spesielle. Det er ikke mange gode lag med, men
de som er med er veldig gode. De kommer meg gode lag og kontrollerer rittet.
Arctic og Fjords ble kjedelig. Proffene er såpass mye bedre enn oss, at det
er vanskelig å snu det til vår fordel. Rittene hadde blitt fantastisk sett
fra et sportslig synspunkt med bare World Tour-lag eller bare lag som oss.
Det hadde vært en fryd å se på. Det er vanskelig nok å komme med i bruddet
nå, og alle vet at de åtte proffene kjører det inn når de vil.
– Det som er greia er at når World Tour-lag er med, og løypene ikke er så
veldig harde, kan proffene kontrollere rittet. Kontinentallag uten en
spurter kjemper for å komme med i TV-bruddet, som så blir kjørt inn. Så blir
det ikke så mye mer, fordi proffene er så sterke. Vi er heldige som har
Sondre på laget, men vi så i Fjords at uten ham blir det å prøve å markere
seg underveis, og så sitte med feltet til mål. Sånn sett burde ett av de tre
rittene vurdere å bare da inn kontinentallag og kanskje noen
prokontinentallag, for da blir det noe helt annet. Det blir mer åpent og
ukontrollerbart.
Noe av det samme sier Jokers belgiske sjef.
– Katjusja, Belkin, Sky og BMC setter seg opp etter 10 kilometer og
kontrollerer rittet i 200 kilometer med resten på hjul. Det skorter litt.
Det er ikke noen unnskyldning, men hvis vi var gode nok, hadde vi ikke
trengt å være et kontinentallag. Da hadde det vært en feil med systemet. Vi
sykler mot Tour de France-ryttere, og det er et skille. Rabobank kjører vekk
mot slutten en gang, og da burde kanskje en nordmann vært med. Det er mulig,
men sjansen er veldig liten. Det er bare de aller sterkeste rytterne fra de
beste kontinentallagene i verden som klarer det.
Så gjenstår det å se om det blir mer offensiv kjøring i Norgescupen fremover.