Etter at støvet fra Tour de France har lagt seg, går sykkel-Norge inn i en
hektisk periode med både Arctic Race of Norway (08.-11. aug.) og Tour des
Fjords (16.-18. aug.) penslet inn i rittkalenderen de kommende ukene.
Sammen med Glava Tour, og de store folkemengende som besøker dem,
representerer disse rittene sykkelsportens økende popularitet i Norge. Men i
likhet med den grandiose Touren, er det kun de mannlige utøverne dette
dreier seg om.
Kampanjen har nå akkumulert over 85.000 underskrifter og flere prominente
sykkelryttere har ytret sterk misnøye med hvor lite som gjøres for å utvikle
kvinnesiden av sporten.
Det italienske rittet går over åtter dager og dekker 778.5 kilometer. Vinneren
får med seg snaue 4000 kroner. Vinneren av Tour de France derimot får nesten
tusen ganger mer.
Men for kvinnene var det altså ikke noe Tour de France å kjøre. Det er noe av
problemet, skal vi tro Hitec-sjefen.
– Damesykling er etter min mening spennende og severdige løp, og denne delen
av sporten er nesten fri for juks (doping). Men hovedproblemet er at løpene
ikke har nok oppmerksomhet. En annen hindring er en glissen rittkalender.
Jeg tror et ritt parallelt med Tour de France ville vært et gjennombrudd for
damene, forklarer Lima overfor procycling.no
– Kanskje kan kvinnene kjøre etappen til Paris eller til Alpe d’Huez, samtidig
som herrenes tour blir sendt på TV. Det er kanskje vanskelig å få til. Men
med sendetid kommer sponsorer og det mangler vi akkurat nå, sier Trott til
Eurosport.
Kvinne-utgaven av Tour de France, den såkalte Tour de Féminin, ble på
uregelmessig basis avviklet mellom 1984 og 2009. Rittet slet imidlertid med
å gjøre varig inntrykk grunnet sviktende sponsorer, ubetalte premiepenger og
rettslig uenighet rundt navnet.
Tour de Féminin ble startet etter idé av Félix Lévitan på midten av
1980-tallet og i starten ble rittet kjørt parallelt med herrene. I 1985 gikk
både kvinner og menn opp på podiet på Champs-Élysées. Men da Lévitan ble
presset ut av A.S.O mistet arrangøren interesse for kvinneutgaven og solgte
den unna.
A.S.O-direktør Christian Prudhomme virker imidlertid lunken til forslaget om å
ha to parallelle ritt. Rittsjefen hevder Tour de France allerede er for
stort. Likevel lover han at A.S.O er åpne for alle mulige forslag, noe som
kan være helt avgjørende for kvinnenes videre utvikling, ettersom den
franske arrangøren har stort makt innenfor sporten, i tillegg til betydelig
økonomiske midler.
– A.S.O har nå sagt at de vil møte underskriftkomiteen og se på muligheten for
et damenes Tour de France. Men sa at de tror at 2014 er for tidlig. UCI og
forbundene kan bidra med regelendringer og støtteordninger. Land, som for
eksempel Norge, som ikke har kvinneritt, burde kanskje ikke fått lov å
registrere nye UCI-løp uten å ta med damer. Eller man kunne gi ekstra støtte
for de som arrangerer kvinneritt, sier Lima.
I 2013 dukker Tour des Fjords opp (tidligere Rogaland Grand Prix) som et
etapperitt, og arrangøren bak uttrykte overfor lokalpressen at de også
ønsket å avvikle en kvinneutgave.
De planene falt imidlertid i grus «på grunn av begrenset tid til å planlegge
og gjennomfører årets arrangement» for herrene. Ifølge arrangøren ble de
gitt for liten tid av UCI, som ikke gav dem klarsignal med tanke på årets
ritt før i november i fjor.
Norges Cykleforbund (NCF) sier at det ligger i planene til både Tour des
Fjords og Arctic Race å arrangere kvinneritt i fremtiden, og at forbundet
vil være med «å pushe den prosessen». NCF vurderer også å søke om UCI-status
for noen av rittene i Norgescupen, men at dette også avhenger av
arrangørene.
På tvers av lagledelse, rittarrangører og administrativ ledelse virker det
derfor å være stor uenighet om hvordan kvinnesykling best kan utvikle seg i
positiv retning. Noen forfekter en toppledet prosess anført av UCI og de
nasjonale forbundene, med hjelp av en klart definert media-strategi. Andre
tror utviklingen må trigges fra bunnen av, gjennom ildsjeler og lokalt
engasjement.
– Damene trenger mer ritt og oppmerksomhet, og litt starthjelp for å komme
skikkelig i gang. Men det viktigste er kanskje ikke å henfalle til sutring.
Det er det ingen som liker. Vi må være positive og fremme sporten på en fin
måte, fastholder Karl Lima – som på ingen måte ønsker å gi inntrykk av at
han ser mørkt på fremtiden til kvinnesykling.
Han driver tross alt Norges eneste profesjonelle sykkellag.