Det første problemet oppsto da Peter Kennaugh havnet i grøfta etter drøyt 20
kilometers sykling.
– Det var nok bra for meg at jeg gikk i asfalten først. Det bremset meg noe,
og gjorde at jeg ikke forsvant så langt ned i grøfta, fortalte Kennaugh
under pressekonferansen på hviledagen.
I starten var det Edvald Boasson Hagen som var satt til jobben med å
opprettholde kontrollen for Sky-laget i starten av rittet. Det skulle vise
seg å bli en vanskelig oppgave.
– Det ble en veldig kaotisk start av etappen, og alt der la jeg ned mye jobb i
front av feltet. Jeg prøvde å senke farten ved flere anledninger, men hver
gang det skjedde kom det nye angrep. Det var mange ivrige folk og alle ville
i brudd. Det gjorde at vi brukte opp mye krefter tidlig. Allerede i det
første fjellet slet jeg, men jeg kom meg tilbake igjen, sier Boasson Hagen
til procycling.no.
– I de største rittene er en av de viktigste oppgavene å minimere skaden på
dårlige dager. Jeg har knapt hatt en så dårlig dag denne sesongen. Dessuten
var det et hissig hovedfelt som kastet alt de hadde på oss. Det var full
krig, sier Porte.
Uten ham måtte Froome svare på de verste angrepsbølgene fra Garmin, Movistar
og Saxo-Tinkoff alene.
På sletten på vei mot det tredje – og dagens lengste fjell – Col de
Peyresourde, forsøkte Sky-laget fortvilet å kjøre seg opp til
favorittgruppen igjen.
– Vi prøvde å kjøre hele flata før det lengste fjellet. Vasil Kiryienka,
Geraint Thomas og meg kjørte omtrent maksimalt i forkant av det fjellet. Da
var det ikke mye krefter igjen til å kjøre oppover.
– Det er en dårlig følelse når man ikke kan hjelpe mer. Når man ikke har mer
krefter igjen, er det vanskelig å gjøre noe.
Dermed var hele Sky-laget utradert foran finalefjellet på etappen.
– Vi hadde ikke regnet med det, men det ble sånn når alle angrep oss og
støtet. Det var vel det som var målet deres også.
Det kan få konsekvenser for Boasson Hagens muligheter videre i årets Tour de
France.
– Jeg hadde noen sjanser i starten og har en jobb å gjøre for laget, men jeg
håper å få noen sjanser innimellom. Vi får ta det litt dag for dag og se
hvordan løpet utvikler seg. Har jeg jobbet og falt av er jeg jo ikke med i
finalen. Sitter jeg der på slutten vil jeg prøve.
– Vi klarte oss bra med åtte mann i fjor. Det er bare å bite tennene sammen og
håpe at det holder helt inn, avslutter Boasson Hagen.