Tour de France.
Det er kremen av kremen, toppen av kransekaken og det beste av det beste.
Derfor får vi også servert de beste historiene og skjebnene, tragiske som
gledelige.
Historien om den skadene amerikaneren Ted King som ble kastet ut av rittet var
tragisk, men på samme måte er historien om Daryl Impey den rake motsetning.
For det er ingen selvfølge at den 28 år gamle Sørafrikaneren skulle bli den
første fra det afrikanske kontinentet til å bære den gule ledertrøya i Tour
de France.
Den daværende Barloword-rytteren ville vinne rittet så lenge han kom til mål
på samme tid som feltet, all den tid de nærmeste konkurrentene ikke var
spurtere.
Noen få hundre meter før mål skjedde det fatale.
Theo Bos, som da var helt fersk på landeveien, følte seg innestengt mot
gjerdet. Nederlenderen tok tak i Impey og rev han i bakken.
Sebastian Siedler spurtet inn til seier, mens Impley lå kvestet igjen på
asfalten.
Skadelisten var lang, og stygg:
Brudd på tredje lumbarvirvel, et lite brudd i nakken, sår i ansiktet, noen
ødelagte tenner og et dypt kutt i leppene.
Ole Kristian Stoltenberg kommenterte rittet som den gang ble sendt på
Eurosport. Han husker situasjonen godt.
– Da hadde jeg bare kommentert sykkel i tre år og jeg var ganske fersk. Det
var det styggeste jeg hadde sett, og det er ikke noe annet som matcher det
per dags dato. Jeg hadde nok vært tøffere mot Bos i dag, enn jeg var den
gangen, sier Stoltenberg til procycling.no, som understreker at dette er den
styggeste sportslige episoden han har vært vitne til.
– Jeg har jo kommentert et dødsfall, sier han, og sikter til Wouter Weylandts
tragiske død under giroen i 2011.
– Det er noen år siden, men jeg husker bildene av en kar som knapt hang sammen
i noen ledd, som så vidt klarte å karre seg over målstreken, forklarer han.
Som vi nevnte, kom Impey seg i mål. Det bar rett på sykehuset, mens
lagkameratene gikk opp på podiet for å motta den gule ledertrøya som bevis
på at han vant rittet sammenlagt.
– Han måtte jo komme seg over den målstreken for å komme til sykehuset i den
gule pysjamasen som han fikk ha på seg resten av Tyrkia-oppholdet. Man fikk
en følelse av at det var en miks av tenner, kragebeinsrester og blod som lå
igjen på asfalten. Jeg fikk en enorm medfølelse, sier Stoltenberg, som nå
jobber for TV2.
Bos har alltid nektet for at det var med overlegg, men ble senere utestengt av
UCI i én måned.
Men det ble september før han syklet ritt igjen.
Så skrev han kontrakt med RadioShack for 2010-sesongen. Der ble det dårlig med
resultater.
I 2011 skulle han egentlig sykle for det australske laget Pegasus, men laget
viste seg å være et luftslott.
Derfor var Impey i en knipe. Det endte med at han startet sesongen i
kontinentallaget MTN-Qhubeka, før han i mai dro videre til det tyske
prokontinentallaget NetApp.
Det gikk ganske bra, og da Orica-GreenEdge startet opp i 2012 var Impey på
laget.
Nå sitter han i gul trøye i verdens største sykkelritt. Alle øyne er rett mot
debutanten fra Sør Afrika.
På toppen av det hele er han altså den første rytteren fra Afrika som har gul
trøye. Dermed har også alle verdensdelene fått en smakebit av «Mailot
Jaune».
Og som ikke det er nok, det skjedde i Montpellier, hvor Robert Hunter tok Sør
Afrika og Afrikas første etappeseier i Tour de France tilbake i 2007.
– Det er en utrolig følelse. Hadde du sagt jeg skulle få til dette før Tour de
France ville jeg sagt du juger, sa Impey etter etappen.
– Det er fantastisk. Man drømmer alltid om dette øyeblikket og det er mange
gode syklister som ikke får oppleve gul trøye. Jeg er heldig som får oppleve
dette. Jeg må takke lagkameratene mine, la han til.