Vinner Jan Bakelants får ha meg unnskyld. Mannen jeg snakker om er tyske Tony
Martin.
– I går var jeg heldigvis i sjokk, sier Martin til procycling.no om turen til
mål etter skrekkfallet under åpningsetappen.
Ved ankomst lagbussen var det mer bar hud enn tøy på kroppen hans. Da sjokket
han snakker om ga seg, segnet han utmattet om inne på Omega Pharma-Quick
Step-bussen.
Neste stopp var det lokale sykehuset via båre.
Der ble det konstatert hjernerystelse, bloduttredelse i venstre lunge,
skrubbsår på hofte, bryst, rygg, venstre kne og skulder.
Likevel dukket han opp på starten. Klar for å tilbakelegge en 156 kilometer
lang arbeidsdag på «kontoret».
– Når du hører at noen brekker bekkenet eller lårbeinet, tenker jeg at jeg har
sluppet billig unna i min karriere. Jeg er en person som alltid ser
framover, spesielt siden det ikke skjedde noe skikkelig alvorlig, mener han.
Han endte opp med å bryte rittet etter velt på den første etappen. Da pådro
han seg et brudd i håndleddet, men sto ikke av før dag ti av rittet.
– Hmm, jeg har nok et elsk/hat-forhold. Når man har suksess er det gøy og en
av de beste følelsene som finnes. Etter dager som i går er det mer hat enn
kjærlighet, innrømmer han.
Mark Cavendish var kjapt frampå med en klem til lagkameraten da han krysset
mållinjen ved havgapet i utkanten av Ajaccio.
– Han er en topp, topp fyr, skrøt Omega Pharma-Quick Step-stjernen om
lagkameraten.