Blant sørlendingens entusiaster ble også #thortothetour (Hushovd til touren)
spredt via mikrobloggtjenesten Twitter.
Deler av folket mener åpenbart BMC Racing Team tok feil da nordmannen ble
vraket til touren for andre gang på rad.
Jeg skal være enig i at 35-åringen så skarp ut under søndagens fellesstart.
Hans avgjørende angrep, vågale to mil unna målstreken, var for kraftfullt
til at Edvald Boasson Hagen maktet å holde bakhjulet.
Men det skal også sies at Hushovd og kontinentallaget Team Plussbank kjørte
taktisk briljant, slik at både Boasson Hagen og Alexander Kristoff var
slitne idet Oksen fra Grimstad festet grepet om kongepokalen i eget nabolag.
Hushovd er altså i form nå, fem dager før starten av Tour de France. Betyr det
at han burde ha vært med i rittet, slik blant andre Johan Kaggestad frontet
på TV2 i går?
Mitt svar er nei.
Glem 2012. Da var Hushovd syk. Det kan skje alle, og en slik sykdomsperiode
etterfulgt av overbelastning og nedkjøring, er i verste fall karriertruende.
I år har han vist glimt av at han er på vei tilbake, men det er ikke nok.
For å ta det mest positive: I februar slo han til med etappeseier under Tour
du Haut Var. Det tydet på at oppkjøringsfasen til årets sesong var
vellykket.
Seier er vel og bra, men kvaliteten på startfeltet i det franske 2.1-rittet
kan likevel diskuteres.
Med unntak av den brutalt tunge, klassikerliknende etappen i Tirreno-Adriatico
(her ble han nummer ni), og solid kjøring i sidevinden for Tejay Van
Garderen på en av etappene i Tour of California, har ikke Hushovd prestert
stort.
Blant annet sto han av Flandern rundt, Milano-Sanremo og E3-Harelbeke. Alle
som kjenner Hushovd vet også at han ikke bryr seg om en 35.-plass i
Paris-Roubaix.
Nei, som fjoråret – var også vårsesongen en skuffelse for vår mann.
Innsatsen i California står til godkjent, men da sørlendingen ble sendt til
Critérium du Dauphiné med B-laget, mens Van Garderen og flere av Evans
støttespillere ble sendt til Tour de Suisse, var jeg igjen usikker på
hvordan dette skulle gå.
Evans fikk selv hvile etter et utmattende girooppdrag i mai.
En ting var i hvert fall sikkert: Thor Hushovd måtte overbevise stort under
det franske oppkjøringsrittet for å kjøre seg inn i Tour de France.
Slike prestasjonskrav er langt mer vanlig enn folk ser ut til å fatte.
Her hjemme har vi i månedsvis vært sikre på å se Alexander Kristoff, Edvald
Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug i verdens største etapperitt.
Dersom man ikke heter Chris Froome, Alberto Contador eller Mark Cavendish, har
man ingen garanti for at man faktisk står på startstreken i «Le Grand
Depart» på Korsika den 29. juni.
Hadde Kristoff, Boasson Hagen eller Nordhaug vært helt ute i juni måned, hadde
Tour de France-passet hengt i en svært tynn tråd.
Sannynligvis hadde den røket.
Slik er livet som profesjonell sykkelrytter i de store lagene.
Boasson Hagen har for eksempel tatt en plass på bekostning av navn som
Bernhard Eisel, Rigoberto Uran, Sergio Henao og Christian Knees.
Dette er ryttere hadde spasert inn i de fleste andre troppene som har blitt
offentliggjort den siste uken.
Konkurransen er ikke noe mindre på BMC Racing. Derfor: Leverer man ikke
varene, kommer man ikke med til Tour de France.
Etter at avslaget var et faktum uttalte Hushovd selv: «Hadde jeg levert varene
i Dauphiné, hadde jeg blitt tatt ut og kunne reist til Korsika onsdag».
Men han gjorde ikke det. Derimot slapp han feltet på dager han absolutt hadde
hengt med om formen var til stede.
Trøbbelet hans har den siste tiden vært at gode dager på sykkelen har blitt
etterfulgt av en eller to dårlige.
Det passer et mannskap som jakter sammenlagtseieren i Tour de France dårlig.
«Jeg er i Tour de France-form, enkelt og greit», lød det i søndagens
seierstale til TV 2.
Men det er de færreste forunt å kunne avvente det nasjonale mesterskapet før
man dokumenterer god form.
Hushovd kan ikke skylde på sin amerikanske arbeidsgiver. Det gjør han heller
ikke for åpne mikrofoner.
Det har flere norske sykkelentusiaster gjort via Twitter-profilen til BMC
Racing.
På en måte kan Hushovd derimot takke seg selv. Ikke på grunn av sykdom, og ei
heller formsvikt i sin røde og sorte sykkeltrøye. Det er nemlig ikke ting
man rår over selv.
Men at han gikk etter pengene i det som var hans kanskje viktigste kontrakt på
tampen av flott sykkelkarriere, er litt av prisen han betaler nå.
Dersom Hushovd hadde valgt en kapteinsrolle hos franske Europcar, hadde han
vært en av dem som kunne cruise rundt på sykkelen i trygg forvissning om at
Tour de France-billetten alt var sikret.
I stedet signerte han og treningskompisen Philippe Gilbert heller to
gullkantete treårsavtaler med BMC Racing.
Med milliardær Andy Rihs klamme hånd på skulderen, tar lagledelsen seg råd til
å hyre inn den ene klassikerstjernen etter den andre.
Slik trodde nok Thor at han sikret seg sin etterlengtede klassikertriumf (i
tillegg til en gyllen pensjon) da han skrev under på laget.
Samtidig valgte han bort Tour de France, med mindre han kunne sprenge seg inn
på laget ved å dokumentere superform på sykkelen.
En solid spiker i Grimstad-mannens Tour de France-kiste, ble allerede banket
inn den 23. september i fjor.
Da ble Gilbert verdensmester i Valkenburg, og hoppet dermed foran nordmannen i
billettkøen til Le Tour.
Laguttaket til BMC Racing overrasket nok en del utenfor landets grenser, men
forundringsgraden var ikke i nærheten av det man næret her hjemme.
Det er nemlig Cadel Evans som er enerådende hersker i BMC Racing Team. Evans
fikk med seg seks av rytterne han vant Tour de France med i 2011:
Manuel Quinziato, Marcus Burghardt, Michael Schär, Brent Bookwalter, Amaël
Moinard og Steve Morabito.
De tre førstnevnte fungerer som bodyguarder for Evans på flatene, mens Moinard
og Morabito skal hjelpe ham i fjellene – sammen med løytnant Tejay Van
Garderen.
Den siste plassen gikk altså til Gilbert. I verdensmestertrøyen.
Evans har vært lunken til Hushovds ankomst, og hadde definitivt ikke behov for
nok en «løs kanon» i BMC-troppen.
Rett nok kunne austegden nok gjort en solid rolle som hengiven hjelperytter i
tre år. Men det hadde blitt som Cavendish i fjor: Uten et smil om munnen.
All den tid Hushovd ikke har prestert, har altså verken han eller det norske
folket noen grunn til å vise misnøye mot et lite overraskende BMC-uttak.
Da måtte man i så fall kastet om på hele opplegget, fjernet Evans, satset på
Van Garderen og/eller hatt med folk som Gilbert, Hushovd eller Greg Van
Avermaet med tanke på å sikre laget etappeseirer.
Akkurat det var svært lite sannsynlig foran årets ritt.
Alternativt burde man hentet inn flere klatrestjerner som sørger for at lagets
håp om en plassering på podiet ikke forblir en utopi i juli måned.
Det hadde heller ikke gagnet Hushovd. Og kanskje bør Dominik Nerz og Mathias
Frank føle seg minst like snytt som på utsiden av BMC-troppen.
Men nå er jeg i ferd med å synse meg langt utover intensjonene bak å skrive
denne kommentaren.
Poenget er at ingen av problemstillingene med å komme seg med på BMCs Tour de
France-mannskap er nye.
Dette kjente både Gilbert og Hushovd til da de signerte for stjernelaget.
De gamblet begge to, vel vitende at en av dem kunne sitte igjen med svarteper.
Dessverre ble taperen Thor Hushovd.