– Det er tungt psykisk når alt går så sinnssykt i dass som i år, uttalte Lars
Petter Nordhaug oppriktig etter første dag av Baskerland rundt.
Etappen ble etterfulgt av flere vonde dager på sykkelen. Sykdommen etter
Milano-Sanremo hadde tatt bolig i kroppen, og ville ikke forsvinne uten
kamp.
Foran den siste etappen bestemte 28-åringen i samråd med laglegen at det nå
fikk være nok.
En dag for tidlig, reise likevel nordmannen hjem fra det knalltøffe
etapperittet med et lite håp:
– Den siste dagen (4.-etappe) kjørte jeg hardt. Jeg fikk to punkteringer på
ubeleilige tidspunkt, men jeg dro hjem derfra med en god følelse. Selv om
jeg endte opp i gruppa bak stort sett hver eneste dag, syklet jeg et ritt
med bedre bein enn på lenge, klargjør han.
Dagen etter venter avreise mot Nederland og Amstel Gold Race. Søndagens ritt
er et av hans favorittløp, og stedet han snuste på en topp 5-plassering i
2012.
Og endelig kommer det også i vårløsning ut av Nordhaugs munn. De siste dagers
hardtrening har nemlig vært svært oppløftende.
560 kilometer på trening fordelt på tre dager, da hadde de fleste slitt med å
levere årsregnskapet i tide:
– Jeg har gått dypere på trening enn jeg har gjort i noen løp jeg har kjørt i
år. Jeg segnet nesten om da jeg kom inn døra i går, forteller han til
procycling.no.
Sammen med en treningskompis hadde han da slitt seg igjennom 225 kilometer med
peskjøring (sykling etter moped eller bil, red.anm.).
– Basert på treningen jeg har gjort unna de siste dagene, skal jeg være i slag
til Amstel. Jeg er klar over at jeg ikke har kjørt bra i noen ritt i år, men
slik jeg føler det nå, er jeg «back in businees».
– Det er vanskelig å si. Nå er jeg frisk og jeg har kommet ned i vekta jeg
skal være på. Treningsuka i forkant av rittet har vært mer ekstrem enn jeg
noensinne har gjort før. Jeg reiser ned med en innstilling om å kjempe i
toppen, så tenker jeg ikke så mye på det logiske allerede nå, sier han, men
klarer likevel ikke unngå å legge til:
– Men ja, kanskje trengs et mirakel om jeg skal være bra under klassikerne.
Bauke Mollema, som ble fire i Critérium International nylig, men som også sto
over Baskerland med sykdom, er ubestridt ener foran La Fleche Wallonne og
Liège-Bastogne-Liège.
Mens den nye avslutningen i Amstel Gold Race nok passer Tom-Jelte Slagter
utmerket.
– Bauke har vært topp 5 ved fem anledninger i de store klassikerne. I tillegg
har vi Slagter som vant Tour Down Under. Disse to er begge kapteinsemner,
men jeg tror også Lars Petter får en beskyttet rolle, fortalte Micheil
Elijzen til procycling.no tilbake i februar.
– Jeg vil nok ikke bli satt til å hente mine egne vannflasker. At jeg skal
være en soleklar kaptein vil også være ulogisk, men jeg tror på en ganske
fri rolle. Laget vet at de kan stole på meg om jeg sier at formen er bra.
Tidligere har de for eksempel sett Oscar Freire sitte i grupettoen (i
bakkant av hovedfeltet) under Tirreno-Adriatico, før han har vunnet
Milano-Sanremo. Derfor kan det være dumt å undervurdere ryttere.
Nordhaug har etter eget utsagn gode minner fra ikoniske Cauberg.
Ja, det endte med velt like før målstreken etter at han kolliderte med Damiano
Cunego i fjor.
– Det gjør kanskje noe med tenningen, innleder han.
– Ikke nødvendigvis det som skjedde, men at det var der jeg kjørte et av de
beste rittene mine i fjor. På en god dag, bør jeg være i fronten når det
skal avgjøres i år også.
Om beina er gode nok til å følge Peter Sagan og Philippe Gilberts kraftfulle
avslutninger, er en helt annen sak.
Årets utgave inneholder to passeringer av Cauberg, en to mil fra mål, og en
med det samme etterslepet på toppen av bakken som under VM i fjor høst.
– Rittet er forandret, så det kan bli litt annerledes kjøring enn det vi har
sett der tidligere. Jeg tror fortsatt at Amstel Gold Race er rittet i
Ardennene som passer meg aller best.
Som procycling.no meldte torsdag, vil også Edvald Boasson Hagen kjøre rittet.
Sky-rytteren vil fungere som hjelperytter for Rigoberto Uran og Sergio
Henao.