Nordmannen preget aldri rittet, men det var heller ikke å forvente av
24-åringen.
Likevel kjempet han seg tappert til mål, i underkant av 15 minutter etter
Fabian Cancellara.
– Det ble utrolig hardt, sa Stake Laengen etter målgang.
Unggutten satt med feltet til den beryktede Arenberg-skogen, men da var
uhellet ute.
– Jeg satt med til Arenberg, men da hoppet kjedet av og jeg måtte få det på.
Da havnet jeg bak, og løpet var kjørt. Jeg fant grupettoen, og fokuserte på
å komme til mål.
– Det var et av de hardeste rittene jeg har kjørt, spesielt for kroppen. Jeg
husker at Liège-Bastogne-Liège i fjor var hardt, men det var mer fysisk. Nå
er det mer sånn at håndledd og rumpe verker. Det kommer til å bli hardt å
stå opp i morgen.
Men selv med smerter i kroppen, fullførte altså Stake Laengen rittet. Det var
mye med tanke på fremtiden.
– Det er greit å klare å komme i mål, men samtidig kommer man ikke noe videre
bare med å fullføre. Men det er klart det er bra med tanke på fremtiden at
man har noe å bygge videre på, fortalte Stake Laengen procycling.no.
– Det kan bli det, men da må man spesialisere seg mer mot klassikerne. Det
holder ikke å komme to dager i forveien og tro at man kan kjempe mot de
store gutta.
Med sine 193 centimeter, er Stake Laengen en av de større rytterne i feltet.
Det er ofte en fordel på den humpete brosteinen.
– Jeg har jo egentlig en kropp til å takle brosteinen. Jeg har noen kilo
ekstra i forhold til de andre lette gutta.
– Jeg føler det går greit. Det er tungt på slutten, når man er mørbanka og
sliten. Jeg gølte meg grei i starten, og man flyter bra på det når man har
fart og slikt.
Man må langt ned på resultatlistene for å finne nordmannen, men likevel synes
han ikke farten var avskrekkende før uhellet i Arenberg.
– Jeg følte meg grei før Arenberg, og kunne nok sittet med over noen
brosteinspartier til. Men det hadde uansett vær vanskelig å sitte med der
fremme. Jeg manglet fortsatt litt i forhold til de store gutta.