Med sin første opptreden på fem år fronter Pont Gibus-sektoren de nyeste
endringene i en litt kortere Paris-Roubaix-utgave denne søndagen.
Det 1600 meter lange brosteinsstrekket ved Wallers ble sist sett under
2008-utgaven, men etter omfattende renovering til en verdi av 3,5 millioner
kroner, er den mye omtalte sektoren igjen en del av det episke
sykkelmonument.
Sektoren er oppkalt etter franskmannen Gilbert Duclos-Lassalle som la
grunnlaget for begge sine Roubaix-triumfer på nettopp dette
brosteinsparitet. I år krysses det fire kilometer etter den fryktinngytende
Arenberg-skogen og kan derfor være et like avgjørende punkt i rittet som det
var da Duclos vant i 1992 og 1993. Begge ganger som svært overraskende
vinner.
Mannen fra Pyreneene holder rekorden for antall deltakelser. Hele 17 ganger
stilte han til start (fullførte 15), ofte som dedikert hjelperytter.
Duclos-Lassalle tok del i sin første Paris-Roubaix i 1978. Jean-Pierre
Danguillaume var teamsjef for Peugeot den gangen og for å motivere ryttere
sine påsto han at velodromen ble stengt for de som havnet for langt bak. 23
år gamle Duclos våget ikke å tvile på budskapet. Han kjempet seg inn til en
28. plass, men et vedvarende kjærlighetsforhold var født.
«Jeg er laget for dette rittet, men vil hun ha meg?», spurte han som om rittet
var en uoppnåelig kvinne man måtte bruke sine beste triks på for å forføre.
Belønningen er enorm, men prisen likefult. «Om du vinner, gir hun deg alt
tilbake. Alt du gjorde for å forføre henne får du igjen», sa han videre.
Og i en alder av 37 og 38 og i sin 14. og 15. deltakelse lyktes han omsider.
Men lenge forsvarte bruddet en voksen ledelse på drøye to minutter, mye takket
være Duclos sine lagkamerater (blant andre Gerg LeMond) som dro ned tempoet
i gruppen bak. Med 40 kilometer igjen pilte franskmannen vekk fra sine
bruddkamerater og kom til mål alene som en svært overraskende, men umåtelig
populær vinner.
Året etter ble Paris-Roubaix dominert av laget til Museeuw, den italienske
storheten GB-MG, ledet av Patrick Lefevere og Roger de Vlaeminck (selveste
Monsieur Paris–Roubaix). De hadde fire mann foran i et sjumannsbrudd da
Duclos igjen angrep gjennom Arenberg, og til tross for tre punkteringer(!)
kom han seg opp til teten ved Wallers (Pont Gibus).
Den sterkeste GB-MG-rytteren i 1993-utgaven var italieneren Franco Ballerini,
og da han og Duclos kom av gårde alene skrudde det italienske laget ned
farten bak. Hellig overbevist om at Ballerini ville slå den gamle
franskmannen i en spurt lot de han sitte på hjul inn mot Roubaix. Inne på
velodromen gikk Duclos for en langspurt, og Ballerini svarte på veteranens
akselerasjon.
På målstreken tror Ballerini han har vunnet og kaster armene i været. Sjokket
var derfor stort da målfoto viste Duclos sitt hjul 20 centimeter foran. «Jeg
kommer aldri tilbake», utbrøt italieneren etterpå, fullstendig nedslått
etter det marginale tapet. Duclos vant igjen.
Duclos-Lassalle står fortsatt som den eldste vinner av rittet noen gang. En
prestasjon som mer enn noe annet bør inspirere en aldrende rytter som Thor
Hushovd. På søndag kjører 35-åringen sitt tolvte Paris-Roubaix, men jakter
ennå det sårt etterlengtede brosteinstrofeet.
Han deler Duclos´ fascinasjon for dette unike rittet som eksisterer i
skjæringspunktet mellom primitiv manndomsprøve, sykkelsport og historie, og
i likhet med sin forhenværende mentor fra tiden i Credit Agricole, går han
inn i søndagens ritt uten presset som et favorittstempel bringer med seg.
Hvis Duclos er linket til Pont Gibus, er Hushovd dessverre forbundet med
brosteinen ved Carrefour de l’Arbre. Dette øde og forblåste veikrysset som
under rittet alltid er et nøkkelpunkt med sin strategiske plassering 15
kilometer før velodromen i Roubaix. Det var her i 2009 at Oksen fra Grimstad
på hjulet til Tom Boonen veltet fra sin kanskje beste sjanse til å vinne.
Som Garmin-rytter og regjerende verdensmester viste han også gnistrende form
i 2011-utgaven, men ble en passiv brikke i lagkompis Johan Vansummerens
mesterlige solotriumf.
Men denne gangen er den firdoble vinneren borte. Boonen er skadet og Fabian
Cancellara, den overlegne vinneren fra Flandern rundt forrige søndag, seiler
opp som den soleklare favoritt. Men favorittene vinner ikke bestandig.
Sveitseren har vunnet rittet to ganger før, men veltet i Scheldeprijs i
midtuka og én gang til da han rekognoserte Roubaix-traseen torsdag morgen.
Hushovd har en trøblete skade –og sykdomsperiode bak seg. Men idet den gamle
Pont Gibus-sektoren får sin renessanse denne søndagen, virker det passende
at vi levner en aldrende Hushovd muligheten til å overraske den småskadde
Cancellara. For mer bisarre ting har skjedd i Paris-Roubaix enn at vi får
vår egen norske «Duclos».