Samtidig ble han en av 14 europeiske delegater som er stemmeberettiget til
UCI-kongressen i september.
Der skal man blant annet stemme over hvem som skal lede UCI i årene som
kommer.
Tidemann Hansen gikk i fjor høst hardt ut mot det nåværende IOC-medlemmet:
Verbruggens arvtaker i UCI, var iren Pat McQuaid. Han har sittet i sjefsstolen
siden 2005, og er på gjenvalg til høsten.
Vår egen sykkelpresident har i stor grad gitt sin støtte til McQuaid. I det
samme intervjuet fra 18. oktober, sa han følgende:
– Jeg synes Pat McQuaid har fått veldig mye pepper, men han har også gjort en
del ting han skal berømmes for. Jeg er ikke imponert over alt, for all del.
Men akkurat å sette i gang antidopingkampanjen han har gjort, det var hans
fanesak da han ble president.
I tillegg har altså den store svindelen rundt Lance Armstrong og hans US
Postal-mannskap blitt rullet opp. Flere har gått ut og krevd den sittende
UCI-presidentens hode på et fat. Blant disse er tidligere Tour de
France-vinner, Greg LeMond.
Som stemmeberettiget på UCI-kongressen, har Tiedemann Hansen nå en mulighet
til å prøve å påvirke hvem som skal styre sykkelsportens mektigste organ i
framtiden.
– Det knytter seg selvsagt størst spenning til hvem som blir ny UCI-president.
Det som er sikkert, er at det kommer til å skje mye fram til september, sier
Tiedemann Hansen til procycling.no.
– Det går på om man har tillit eller ikke. Akkurat nå har jeg mange spørsmål
som jeg synes står ubesvart. Jeg er ikke 100 prosent sikker på om han har
min støtte eller ikke.
Fra interesseorganisasjonen «Change Cycling Now» har både Greg LeMond og den
australske bloddopingeksperten Michael Ashenden blitt frontet.
Det er imidlertid opp til de nasjonale sykkelforbundene å fremme sine egne
kandidater foran et nytt kongressvalg.
Tiedemann Hansen kan heller ikke si så mye om hvem som eventuelt skal
utkonkurrere McQuaid i høst:
– Det store spørsmålet er hvem andre kan være kandidat. Det er litt tidlig å
si det. Jeg vet masse jeg ikke kan si, men det foregår en prosess i forhold
til å rydde opp i ting.
UCI nedfelte først en «uavhengig kommisjon» som også skulle ettergå forbundet
i sømmene for dets rolle i den systematiske dopingen.
Ettersom forbundet selv har pengeoverføringer av Armstrong, er de en aktiv
part i ukulturen som bredde om seg på 90- og starten av 2000-tallet.
WADA var sterkt uenig at kommisjonen kun hadde begrenset innsynsrett i UCI, og
hvorvidt det skulle gis amnesti til vitnene i etterkant.
De valgte derfor å trekke seg ut av kommisjonen.
– Han er nødt til å rydde opp i forhold til WADA. Det er viktig. Jeg har
kontakt med flere som sitter i styret i UCI, og her har også McQuaid ha fått
kritikk internt. De kan heller ikke leve med at det pågår en konflikt mellom
UCI og WADA. Det er ikke slik man gjenvinner troverdigheten og styrker
omdømmet sitt. Han må gjøre det bedre enn det der. Han må vise at han ønsker
åpenhet og være mer transparent.
– Jeg synes fremdeles ikke han har maktet å ta avstand fra Hein Verbruggen.
Når han står i et TV-program og sier «min venn, Hein», blir jeg usikker på
hvor dypt han har lyst til å grave i hans fortid. Foreløpig kommer jeg til å
søke informasjon om hva om skjer, og jeg kommer også til å få svar som
stemmeberettiget.