Etter overgangen til Bretagne-Séché Environment, har 23 år gamle Vegard Stake
Laengen vært på leilighetsjakt i den franske byen Auray.
Husly, franskkurs og trening må til for at Asker-gutten skal finne seg til
rette i nye omgivelser.
Midt oppe i organiseringen, har ikke Stake Laengen fått spikret hele
sesongopplegget hos sin prokontinentale arbeidsgiver. Men overfor
procycling.no kan han røpe et par skikkelige lekkerbiskener:
– De vil gjerne at jeg skal kjøre Paris-Roubaix, sier Stake Laengen til
procycling.no.
Det 257,5 kilometer lange rittet er et utskillelsesritt og en svært utmattende
affære. I praksis faller avgjørelsen i rittet allerede før man møter den
beryktede Arenbergskogen etter 163,5 kilometer.
Ligger man ikke i første gruppe her, står man heller ikke på podiet med
brosteinstrofeet hevet over hodet litt senere på dagen.
Akkurat dét trenger ikke nordmannen tenke så mye på, men han gleder seg
selvsagt til debuten i det knallharde rittet.
– Jeg tror ikke distansen i seg selv er det største problemet, men det er jo
et hardere ritt enn for eksempel Milano-Sanremo. Det vil jo være en ny løype
for meg også, så jeg tror ikke at det holder med en gjennomkjøring i forkant
av rittet.
– De lurte på om jeg var interessert i å kjøre det. Jeg svarte at det hadde
vært veldig gøy å prøve seg der.
Det har imidlertid ordnet seg de siste årene for det franske laget, og er i
realiteten en formalitet.
For å forberede seg godt til Paris-Roubaix, har Stake Laengen også spurt om å
få kjøre brosteinsåpningen i Belgia i slutten av februar, nemlig Het
Nieuwsblad.
Det er også klart at han sesongåpner med enten Haut Var eller Trofeo
Laigueglia (i Italia).
Han mener allerede nå at overgangen fra Team Type 1 var et klokt trekk av
nordmannen.
– Han kjørte Milano-Sanremo i fjor, og får Paris-Roubaix i år. Det kommer til
å gi ham verdifull erfaring.
– Han har motoren til å kjøre Paris-Roubaix, men jeg er kanskje litt mer
usikker på teknikken. Jeg synes dette viser allerede at Bretagne var et
riktig valg av ham. De lar ham starte rittet, og de forventer ikke at han
kommer til å vinne det. Ikke trenger han å kjøre for noen andre ryttere
heller, sier en entusiastisk Gino Van Oudenhove til procycling.no.
Det ønsker han å rette på i sitt andre proffår.
– En naturlig utvikling for meg vil være å ta et steg til når det gjelder
kjørestyrke. Jeg ønsker ikke å gå i så mange startbrudd, men heller vente
til jeg kommer nærmere finalen med å angripe. Er det noe jeg har lært som
syklist, er det at man er avhengig av å produsere resultater.
– Jeg kommer til å ha mer fokus på tempo, og det vil laget også støtte opp om.
Her får jeg to temposykler, en til ritt og en til trening. Det vil gjøre det
enklere å jobbe aktivt med det. I tillegg bor treneren min i Auray, så det
blir flere treningsturer med motopes (trening i dragsuget bak scooter eller
bil, red.anm.). Jeg følte jeg var en god klatrer som U23-rytter og, men det
gikk litt tyngre i fjor. Jeg håper at klatring, tempo og kjørestyrken skal
bli bedre denne sesongen.
– Han var en god klatrer for oss, og har alltid hatt en stor motor. Jeg ser
litt på ham som en Jens Voigt-type. Han er en som kan vinne en etappe under
Critérium International: En skikkelig krigertype. Når det kjøres hardt, går
overkroppen ned og knærne opp – slik at det ser ut som de nesten er på høyde
med ørene. Det er slik Jens Voigt også ser ut, humrer belgieren.
Han synes for øvrig Bretagne-Séché Environment-rytteren har satt seg noen gode
målsettinger foran 2013-sesongen.
– I Team Type 1 gikk han i brudd under de første løpene. Er man alltid med,
får man gjerne den oppgaven utover sesongen også. I år må han snu litt på
det. Han må han fokus på resultatene. Han må tenke mer på posisjoneringen og
komme seg med i stor gruppe bak bruddet under for eksempel Het Nieuwsblad.
Da kan han også kjøre inn et godt resultatet som vi øke statusen hans i
laget.