Myten om Lance Armstrong, mannen som overvant kreften og vant sju Tour de
France-titler, har de siste dagene en gang for alle blitt avkreftet.
Løgn og juks førte han til topps. Som straff ble han strippet for ære, fratatt
fremtidig inntekt (sponsorene trakk seg) og utestengt på livstid fra
idretten.
Sistnevnte dom drømmer Lance Armstrong om at skal bli opphevet nå som han har
kommet ut med sannheten.
– Jeg ønsker å konkurrere igjen. Ikke i Tour de France, men det er for
eksempel en drøm for meg å løpe Chicago Marathon som 50-åring. Det kan jeg
ikke gjøre nå.
– Jeg føler jeg fortjener det (å konkurrere igjen).
Ønsket i seg selv er ikke oppsiktsvekkende. Flere har pekt på muligheten til å
få redusert straffen som eneste grunn til at Armstrong nå forteller
sannheten.
– Se på de andre som har blitt tatt. De har fått et par års utestengelse og så
kommet tilbake.
– Egoistisk nok mener jeg at den utestengelsen bør oppheves. Det er ikke
sikkert det er en urettferdig dom, men den er annerledes enn det andre har
fått.
Armstrong bruker en sterk sammenlikning når han snakker om sin egen straff.
– Jeg fortjener en straff, det er det ingen tvil om, men jeg føler ikke at jeg
fortjener en dødsstraff, uttalte den tidligere syklisten til Oprah.
Han mener det er hinsides all fornuft at Armstrong igjen skal få delta i
konkurranser.
– Det han har gjort er så hårreisende, at han fortjener å forsvinne fra
idretten. Det er jeg helt klar på, sier Kaggestad til procycling.no.
– Og han kan jo løpe for det, så lenge han ikke deltar i konkurranser. Og i
hans alder er det kanskje sunnest å drive på mosjonsbasis uansett.
Armstrong er for tiden utestengt fra alle konkurranser. Mange mener dermed at
ønsket om å få opphevet denne dommen, er grunnen til innrømmelsen. Dersom
han gir nyttig informasjon til WADA (verdens antidopingbyrå) eller USADA
(USAs antidopingbyrå), kan det bety en reduksjon av straffen.
– Det er i tråd med regelverket, og han kan få det redusert til åtte år. Men
dersom han dukker opp i konkurranser igjen, vil det være en hån mot alle
hans fans og de som trodde idrett var en positiv beskjeftigelse. Jeg er
forbannet.
– Jeg skjønte at det var en gråtkvalt sekvens, og at han mente at straffen var
for streng. Jeg synes den er rimelig. Han har dratt sykkelsporten og
idretten så langt ned i søla, ved å bevisst jukse seg til topps. Han har
ødelagt for mange, og det er naturlig med en livstidsutestengelse. Jeg mener
man må være streng mot de beste som bevisst jukser. Når man er best, mener
jeg vurderingen må være strengere, enn for de andre som ikke er like gode.
En ting som er sikkert er at Armstrong kommer til å gjøre alt han kan for å få
delta i idrettskonkurranser igjen.
Så gjenstår det å se om Armstrong slipper billigere unna etter å ha fortalt en
hel verden at han jukset seg til topps i sykkelsporten.