Det har gått fire måneder side danske Bjarne Riis snakket offentlig.
Dansken har vært under sterkt press i den tiden. Riis har allerede innrømmet å
doping i forbindelse med Tour de France-seieren fra 1996, men dansken har
kategorisk benektet alle beskyldninger om kjenskap til doping i eget lag.
Dette på tross av en rekke uheldige episoder, slik som Ivan Bassos forhold til
gynekologen og dopinglegen Eufimiano Fuentes.
I sin bok skriver Tyler Hamilton, som kjørte for Riis i 2002 og 2003, at det
var dansken som introduserte han for nettopp Fuentes.
En rekke andre av historiene i boka til Hamilton har senere blitt bekreftet
som sanne. Nå sist i forbindelse med at Lance Armstrong innrømmer å ha dopet
seg.
Overfor procycling.no utdyper han meningene sine.
– Jeg tror at da boken til Hamilton kom ut, så hadde han ikke mye troverdighet
i sykkelsporten. Folk var raske med å distansere seg fra han og
beskyldningene hans. Jeg forstår det. Tyler løy mye i karrieren sin. Men da
USADA-rapporten kom, synes jeg at det forandret troverdigheten hans. Han ble
mer troverdig fordi alt vi lærte fra Tyler om US Postal viste seg å være
sant. Det logiske er å si at: hvorfor skal han lyve om Bjarne, siden han
snakket sant om Lance og US Postal?
– Bjarnes problem har vokst siden boken kom ut. Og det er nå større enn noen
gang, legger han til.
Slike episoder har vært med på å sette ytterligere press på Riis og hans lag.
Det store spørsmålet er om han har noe å tjene på å tie. Danske Staehelin er
usikker.
– Jeg vet ikke. Jeg tror ved å tie, så aksepterer han på en måte
beskyldningene. Han ville nok vært uenig der, men det er sånn det kommer ut
for alle som følger med på sporten. Han kommer til å måtte si noe om dette
før eller siden. Det kan være beleilig for han å være stille nå, siden vi er
utenfor sesongen, men nå begynner rittene igjen. Det ville vært naivt å tro
at journalister bare vil spørre sportslige spørsmål når rittene begynner
igjen. Det kommer ikke til å skje. Han kommer til å bli konfrontert med
dette. Han kan like gjerne si noe nå, sier Staehelin.
– Han nektet å kommentere Armstrong-affæren. Jeg spurte han om han følte at
Tylers troverdighet var større. Han sa det var opp til andre å bedømme. Han
hadde ikke sett intervjuet med Lance og han hadde ikke noen kommentarer
rundt hva som ville skje med sykkelsporten etter alt som har skjedd.
Selv tror hanat Riis før eller siden vil si noe, men at han venter på den
rette arenaen for å snakke.
– Jeg tror at Bjarne håper at det kan bi en mulighet for å snakke, uten å bli
korsfestet og kastet ut av sporten. Det er håpet mitt også. At det blir et
forum i sporten, at du kan snakke om fortiden uten å bli skutt.
– Hamiltons beskyldninger er veldig spesifikke. Det ville vært naivt å tro at
han ikke har et poeng. Det er en stor forskjell på hvordan Hamilton
beskriver US Postal og Team CSC, som det da het, men jeg er ganske sikker på
at Bjarne visste at hans stjerner måtte på et eller annet (doping)program.
Dette var bare to-tre år etter Bjarne ga seg som syklist selv. Han visste
hvordan stjernene dopet seg og hva de gjorde.
– Jeg tror han gjorde det han følte var nødvendig. Det kan for eksempel ha
vært å gi Tyler telefonnummeret til Fuentes. Bjarne er ingen Johan Bruyneel,
men i min bok er han ikke like ren som han fremstiller seg selv.
Italieneren innrømmet å ha tappet blod, men hevdet at han ikke hadde satt inn
noe igjen. Han hadde altså «bare» planlagt å dope seg.
Senere ble det også klart at nå dopingtatte Fränk Schleck hadde betalt penger
til den spanske gynekologen.
– Jeg synes mange ting forandret seg etter Operasjon Puerto, hvor han måtte ta
ut Ivan Basso av rittet. Kanskje skjønte han at det var for farlig å være
involvert i disse tingene. Han kan godt tenkes å drive et rent lag nå, jeg
tror heller ikke alle på laget var på et (doping)program. Men enkelte var
det, men noen kan ha gjort det selv. Han visste om det til en viss grad, det
er jeg nesten sikker på, avslutter Staehelin til procycling.no.