I 2004 løy Marion Jones under i ed i forbindelse med BALCO-høringen. Hun
vedgikk tre år senere at hun ikke hadde fortalt sannheten om bruk av
steroider i oppkjøringen til OL i Athen i 2000.
Mened (falsk forklaring under ed) har en strafferamme på fem år i USA.
Friidrettsstjernen ble dømt til fengsel, men slapp unna med seks måneder.
Sykkelentusiaster vil nikke gjenkjennende til det faktum at det var
etterforsker Jeff Novitzky som i sin tid mottok den falske forklaringen.
Novitzky ledet senere den føderale etterforskningen av Lance Armstrong.
– Det hadde vært umulig for meg å vinne Tour de France sju år på rad uten
doping i den perioden, fortalte Armstrong i programmet «Oprah’s Next
Chapter».
I 2005 fikk advokat Jeffrey M. Tillotoson texaneren til å vitne under ed. Det
skjedde i forbindelse med at forsikringsselskapet SCA Promotions ville holde
tilbake fem millioner dollar i bonusutbetalinger etter at Armstrong vant sin
sjette Tour de France i 2004.
– Jeg har aldri brukt doping. Hvordan kan jeg være mer tydelig enn det? svarte
en åpenbart irritert Armstrong.
Uavhengige eksperter har studert mannens blodpass fra Tour de France det året,
og er ikke i tvil:
De satt ikke oppe og så Armstrongs vitnesbyrd midt på natten, men leste seg i
stedet opp på budskapet i morgentimene.
– Jeg synes egentlig det er drita feigt å snakke med en talkshowvertinne om
dette. Han burde da ha baller nok til å ta dette inn for USADA, sier Johan
Kaggestad til procycling.no.
– Jeg håper det ender med fengsel som det gjorde med Marion Jones. Han har
løyet under ed om at han var leder for et organisert dopingsystem. Jeg ser
heller ingen grunn til at livstidsutestengelsen hans fra olympisk idrett
skal oppheves.
Gino Van Oudenhove har vært sykkelinteressert gjennom hele livet. Belgieren
kan ekstremt mye om internasjonal sykkelsport, og fungerer i dag som
sportssjef for Joker Merida.
– Jeg er ikke så veldig overrasket over det. Vi som fulgte med i denne
perioden, vet at det var sånn. Bøkene til Bjarne Riis og Tyler Hamilton
tegner et bilde av at dette var «det mest normale i verden». De kalte det
ikke doping engang, men «medisinsk assistanse». Grensen mellom å ta
vitaminer eller EPO, var ikke der lenger. Det var på en tid hvor syklister
levde i sin egen boble, og ikke løp noen stor risiko for å bli avslørt,
forteller Van Oudenhove.
– Det var tester, men det skjedde i forbindelse med konkurranse, og der var
jeg ren. Så kom det tester under treninger, og deretter tester utenfor
konkurranse. I tillegg ble det biologiske blodpasset innført. Jeg er ingen
stor tilhenger av UCI (det internasjonale sykkelforbundet), men dette
fungerte, fortalte 41-åringen foran Oprah Winfrey og senere en hel verden av
TV-seere.
Det hjalp selvsagt også på at man lanserte en testmetode for å avsløre
EPO-bruk foran OL i Athen i 2000.
– Dette toppet seg på en måte med Festina-skandalen, da Willy Voet (massør i
Festina-laget) ble stanset på grensen med bilen full av dopingmidler. Da
tror jeg folk begynte å skjønne at «dette kan ikke fortsette». Før 1998
dreide alt seg om å ha sportsdirektøren som «visste hvordan ting fungerte»,
og det samme gjaldt leger og massører. Du hadde noen Ferrarier der ute, men
du hadde en del Fiat Punto’er og, sier Van Oudenhove og spiller på navnet
til Armstrongs lege Michele Ferrari.
– Jo, det var hardt for sykkelsporten. Men dette dreide seg om en EPO-bølge,
og det skjedde ikke bare blant syklister, påpeker han og får støtte av Johan
Kaggestad:
– I denne perioden var sykling, friidrett, langrenn, skiskyting og flere andre
idretter rammet av disse problemene. Jeg satt i en debatt med Svein Arne
Hansen (president om Norges Fri-idrettsforbund) for litt siden. Da hadde jeg
gjennomgått tallene og kom fram til 118 medaljører innenfor friidrett fra
OL, EM og VM som fra denne perioden og fram til 2012 hadde blitt tatt for
doping. Det reelle tallet kan du sikkert gange med tre eller fire, sier
Kaggestad.
– Jeg hadde med meg norske syklister ut i Europa i 2001 og 2002. Vi ble kjørt
ifra uansett hvor vi dukket opp. Fire-fem år senere vant vi 30 løp i året.
Da hadde jeg med meg ryttere som Edvald Boasson Hagen, Gabriel Rasch og Lars
Petter Nordhaug ut. Dette er en ny generasjon, og sykkelsporten har ryddet
opp i mange av problemene, forteller Van Oudenhove – som likevel retter en
advarende pekefinger:
– Det er litt farlig å tro at man nå er kvitt dette problemet. Det er fortsatt
for mange innenfor sykkelsporten som var involvert i sporten på 90-tallet,
og som vet hvordan ting fungerte da. Den finnes fremdeles folk, fra noen
nasjoner, som fortsatt går rundt i den tro at man ikke kan vinne noe
uten å være dopet. Jeg tror ikke alt ligger på bordet ennå. På sikt tror jeg
likevel at Armstrong-saken og alt som kommer frem, vil hjelpe sykkelsporten,
spår Van Oudenhove.