Lance Armstrong tilsto i natt å ha dopet seg til samtlige sju seirer i Tour de
France.
Amerikaneren sier han fortsatt elsker sykkelsporten, men forstår at hans
troverdighet er borte. I første del av sitt mye omtalte intervju med Oprah
Winfrey la den tidligere sykkelkongen kortene på bordet. I intervjuet, som
ble tatt opp på et hotell i Austin, Texas mandag, innrømmet amerikaneren
utstrakt dopingbruk.
– Det hadde vært umulig for meg å vinne Tour de France uten doping på den
tiden, sier Armstrong i starten av intervjuet med talkshowvertinnen.
Selv om han ikke forsto omfanget av hva de drev med på den tiden, sier
Armstrong nå at hans utrolige historie er lite verdt i lys av avsløringene
rundt hans mange triumfer.
– Jeg ser på denne situasjonen som én stor løgn. Som jeg gjentok mange ganger.
Det siste året, det siste halvåret, de siste månedene. Jeg har visst
sannheten. Det er ikke den som har vært der ute, det er ikke den jeg har
fortalt. Den perfekte historien. Den var ikke sann, sier Armstrong.
I sitt vitnesbyrd til amerikanske antidopingmyndigheter hevdet blant annet
Christain Vande Velde, en tidligere lagkamerat av Armstrong, at texanerens
presset han til å besøke Michele Ferrari, en av lagets «dopingleger».
Armstrong skal også ha truet med å kaste Vande Velde ut av laget dersom han
ikke var i form til Tour de France.
George Hicapie, Tom Danielson og Levi Leipheimer har også sagt at de fikk
dopingråd fra nevnte Ferrari.
– Jeg presset aldri noen som ikke ville dope seg. Jeg var en del av
dopingkulturen, men jeg fant ikke opp kulturen og jeg prøvde ikke å stoppe
den, sier Armstrong.
– Det var ingen ryttere som ble sparket av meg fordi de nektet å bruke doping.
Armstrong har alltid benektet at hans forhold til Ferrari var relatert til
doping, men I nattens intervju med Oprah, endret Armstrong forklaring. Han
benyttet også anledningen til rose Ferrari som «en god mann».
– Det skyldes mitt hensynsløse ønske om å vinne, koste hva det koste vil. Jeg
har vært arrogant. Når jeg ser opptak av meg selv fra den tiden ser jeg en
arrogant dust. Det er ikke bra, innrømmer texaneren.
Armstrong var også uenig i Usadas beskrivelse av dopingprogrammet på US Postal
Service-laget. Det amerikanske antidopingbyrået påstår i sin rapport at
Armstrong frontet «det mest sofistikerte, profesjonelle og suksessfulle
dopingprogrammet sporten noensinne har sett».
– Det var åpenbart ganske profesjonelt og intelligent, men det var også veldig
konservativt. Man kan ikke si at det var større enn de Øst-Tyske
dopingprogrammene fra 1980-tallet, sier Armstrong.
– To ting endret mulighetene for å dope seg etter 2005. UCI begynte å
gjennomføre tester utenfor konkurranse, i tillegg til at vi ble bedt om å
levere blodpass. Det gjorde det vanskelig, sier Armstrong.
– Testene har utviklet seg. I gamle dager ble vi aldri testet under rittene.
Slik er det ikke lenger, sier Armstrong.
– Jeg gav dem penger fordi de spurte meg om penger. Det er umulig å svare på
dette og få noen til å tro på meg. Men det var ikke betaling for å få skjult
en dopingprøve. De ringte og sa at de ikke hadde mye penger og spurte om jeg
kunne tenke meg å donere penger. Det hadde jeg, sier Armstrong.
Derimot bekreftet Armstrong at han testet positiv for kortison under prologen
i Tour de France i 1999. Den unngikk Armstrong med å få tilbakedatert en
legeerklæring på at han var avhengig av kortison for å behandle et sittesår.
– Det handlet om å bevare løgnen og skjule sannheten. Det var derfor jeg måtte
være hard mot mine lagkamerater, sier Lance som innrømmer at han til tider
var en bølle mot de som var kritiske mot ham
– Det morsomme er at jeg visste jeg kom til å vinne. Hver gang. Jeg var aldri
redd for å bli tatt, sier Armstrong.