Som det ansvarlige nettstedet vi er, ga vi selvsagt den tidligere
skøyteløperen muligheten til å forsvare seg. Det har tatt sin tid, men
endelig har Reidar Borgersen gått til motangrep på Breen.
Her oppsummerer Borgersen sesongen for procycling.no:
– Både Oskar Svendsen og Aleksander Kristoff er sterke kandidater, men jeg
synes Eline Brustad er den største overraskelsen. Moro å se at det går an å
hevde seg i verdenstoppen når du er norsk, jente og junior.
– Jeg må vel si dopingavsløringene rundt Lance Armstrong og US Postal. Det kom
vel ikke som noen stor overraskelse, men sånne saker er likevel en nedtur.
– Seier på NM-tempoen. Jeg trodde ikke at jeg ville klare å slå Edvald, men
fokuserte bare på å kjøre så fort jeg kunne. Så da ble det litt rart å få
sekunderinger på at jeg var foran ham, og enda rarere når det viste seg at
det holdt til seier.
– VM-tempoen. Sesongen hadde vært veldig bra, og forberedelsene fram mot VM
gikk som planlagt. Følte også at gjennomføringa gikk bra, men det gikk ikke
fort nok. At det ikke gikk fortere var minst like stor nedtur som at jeg
velta.
– Ok, denne historien er riktignok fra 2011-sesongen, men håper det er ok.
– Det var veldig varmt under Tour Alsace i juli, og min gode lagkamerat Vegard
Breen slet litt med væskeinntaket. Midt i løpet mista han ei flaske, men
fordi det var aktiv kjøring i feltet turte han ikke slippe seg ned til Gino
for å hente ny. Men det var ikke så stort problem fordi det var langing inne
på de avsluttende rundene. Breen var tørst, og to flasker gikk ned på
høykant på første runde. Så han hentet to nye på andre runde, og det samme
gjentok seg, flaskene gikk ned på høykant. Breen var tørst. Det tok ikke
lang tid før det begynte å rumle i magen på Breen. Kanskje det ikke var så
lurt å drikke så fort. Mageknip blir ikke bedre av å presse seg, og Breen
begynte å slite. Når han datt av på sisterunda var han ganske panisk, og
slet minst like mye med magen, som med beina. Det var ikke noe alternativ
for Breen å kjøre de siste to kilometerne til mål for å finne en do, så da
Gino passerte ham i følgebilen spurte han om Gino hadde noe papir. Jo da,
det hadde han. Så Breen dro av seg klærne og satt seg ned i sivet for å
gjøre sitt fornødne. Det var nok en del tilskuere som fikk seg en god latter
den dagen, men Breen var bare fornøyd med at han kom seg til mål uten å
ødelegge ei fin sykkelbukse.