I disse dager kjemper Vegard Stake Laengen for proffkarrieren. Unggutten har
hatt en fin sesong som førsteårsprofesjonell, men så langt har ingen lag
valgt å satse på han.
Her oppsummerer han debutsesongen som proff overfor procycling.no:
Eline Brustads sølvmedalje. Det var bra å se at det komme opp juniorjenter som
hevder seg internasjonalt.
At doping tidligere har vært så utbredt og at såpass mange har jukset.
Allikevel er det bra at det kommer fram.
Etappeseieren i Tour de Beauce. Dette ble min første seier på en fellesstart.
Jeg har aldri krysset målstreken først på en fellesstart, selv ikke engang
på et klubbmesterskap. Så det var en god følelse og endelig klare det.
Glava Tour of Norway. Jeg røyk ut på den fjerde etappen grunnet magesyke. Det
var et løp jeg hadde sett fram til over en lengre periode, så det var
kjedelig og måtte bryte.
– Dagen etter at Tour de Beauce var ferdig, ventet en lengre flytur hjem til
Norge fra Quebec. Reisen begynte med at vi ble kjørt til flyplassen av
arrangøren, i god tid før flygingen. Jeg og tre andre lagkamerater hadde
samme fly til New York. Vi gikk først bort til skranken for å sjekke inn,
men fikk beskjed om å komme tilbake en time senere grunnet at vi var for
tidlig ute. Greit nok tenkte vi og satte oss ned på en café. En time senere
var vi tilbake igjen ved skranken og fikk sjekket inn. Senere begynte
boardingen. Ikke noe vits å stå å trøkke først i køen tenkte vi. Litt senere
gikk vi inn i køen. Men like før vi fikk skannet boardingkortene stoppet
køen plutselig opp.
– Flyet er dessverre fullt, dere kommer ikke med, sa en stemme.
– Noen bak oss med gullkort slapp allikevel inn. Shit, tenkte jeg. Neste fly
direkte fra New York til Oslo går om fire timer. Etter litt om og men fikk
vi beskjed om å hente ut bagasjen og sjekke inn på nytt. Siden vi måtte
vente på syklene havnet vi bakerst i køen. Etter to timer i kø innså jeg at
neste fly bare var å glemme. Mannen i skranken foreslo å vente til neste dag
og prøve på nytt med samme rute da. Med NM om kun få dager nektet jeg denne
løsningen. Det ble isteden å kaste seg på en solid omvei:
Quebec-Toronto-København-Oslo. Nye 200 dollar måtte betales for sykkel. Det
jeg hadde allerede betalt kunne refunderes ved klage etterpå sa de. Merkelig
kundeservice, tenkte jeg, men var det var bare å godta og heller løpe til
neste fly med avgang tretti minutter.