Året er 2010. Et av de mest tradisjonsrike sykkellagene ligger nede med
brukket rygg.
Etter å ha vært klassikerspesialister og forkynt seg grovt av monumentene, med
hjelp av ryttere som Tom Boonen, Paolo Bettini og Filippo Pozzato, opplever
Quick Step-laget sakte, men sikkert at seiersfangsten blir mindre både i
2009 og 2010.
Sportslig sett er det ikke helt krise. Seirene plukkes fortsatt, men de kommer
ikke lenger i de største rittene. Bettini har lagt opp og Boonen er ikke
lenger best når det gjelder som mest. Stijn Devolders to Flandern
rundt-triumfer redder laget på mange måter.
Verre er det at man begynner å se bunnen av pengesekken. All verdens tradisjon
og kompetanse er forgjeves om du ikke har pengene til å satse friskt.
Forretningsmannen, som Forbes rangerer som verdens 683. rikeste mann, har det
lageier Patrick Lefevere mangler, en dollarbunke nærmest uendelig stor.
Drøye ti milliarder norske kroner for å være presis.
Men avtalen kommer i stand så sent at laget ikke rekker å gjøre noen kupp på
overgangsmarkedet. Stijn Devolder, «redningsmannen», forsvinner. Det samme
gjør sterke og rutinerte ryttere som Carlos Barredo, Wouter Weylandt og
Matteo Tosatto.
Inn kommer det en haug med unge ryttere. Det store håpet er at spurtere som
Francesco Chicchi og Gerald Ciolek skal bringe dem suksess i 2011.
Som ventet får laget det tøft. Totalt står de igjen med åtte seirer, de fleste
i veldig små ritt. Steegmans’ seier i Nokere Koerse og Boonens triumf i
Gent-Wevelgem er i grunn alt det er verdt å nevne. Ikke mindre enn 44 lag
hadde flere UCI-seirer enn Lefeveres lag.
Med penger på kontoen kunne Lefevere endelig plukke fra øverste hylle når han
skulle bygge opp igjen storlaget.
Det merket man fort. Vinnerkultur ble kjøpt inn da hele seks HTC-ryttere,
anført av regjerende tempoverdensmester Tony Martin og Peter Velits, ble
reddet ut av ruinene til storlaget. Det samme gjorde Brian Holm, som hadde
en plan om å gjenopprette vinnerkulturen i laget.
Levi Leipheimer og noen talentfulle unggutter ble også hentet inn.
Til tross for flere spennende signeringer var det få som mente laget var noen
overgangsvinner. At de derfor skulle gå fra åtte triumfer i 2011 til 51 i
årets sesong var det få som forutså.
Tom Boonen begynte å vinne. Ikke bare av og til, men nesten hver gang han
stilte til start, og i hvert fall da det gjaldt som mest.
Lagets spurtere begynte å vinne, først Chicchi, så nyankomne Andrew Fenn. Ja,
til og med, Gerald Ciolek tok sin første seier på nesten to år. Laget hadde
snudd trenden på et blunk og var for alvor i flytsonen.
Optimismen som rådet i oppkjøringen til sesongen hadde begynt å gi utslag.
Seirene i de mindre rittene ga selvtillit, og plutselig var det ikke like
vanskelig å vinne da det gjaldt som mest heller. Da april var over kunne man
allerede konkludere med at sesongen var en suksess. En triumfløs Tour de
France kunne man derfor leve med. Spesielt når de på høsten fortsatte i
samme spor som på våren, og jevnlig vant sykkelritt.
Den sovende kjempen hadde blitt vekket. Sammen med Team Sky var de det
mestvinnende laget denne sesongen. Med det våknet også ambisjonene. Det er
årets overgangsvindu et godt eksempel på.
Så bra går det at laget for første gang har etablert et eget U23-lag. Rabobank
har i flere år vist hvor nyttig det kan være. Nå har Omega Pharma-Quick Step
samlet noen av verdens største talenter i sitt system, deriblant de norske
Hoelgaard-brødrene.
Oppkjøringen til en ny sesong er, som du kan se i videovinduet under, i full
gang. I neste uke møtes rytterne i Slovakia for teambuilding.
Det snur fort i idrettsverden. Fra å være et av de svakeste lagene i 2011 er
Omega Pharma-Quick Step igjen å regne med. Det skulle visst bare en
milliardær til…