Han tok sykkel-Europa med storm da han fosset inn til en andreplass i
Sparkassen Giro Bochum i 2010.
Riktignok var Guilaume Boivin sjanseløs mot Niki Terpstra, som tok en fin
soloseier i rittet, men i gruppen på seks ryttere bak nederlenderen,
spurtslo den daværende 20-årige canadieren selveste Andre Greipel.
Med to etappeseirer i Mi-Août Bretonne kort tid etterpå fikk rytteren, som
frem til det stort sett hadde kjørt amerikanske ritt, et navn i det
europeiske feltet.
Flere og flere begynte å snakke om den spennende rytteren som var inne i sin
første sesong for Spidertech-laget. Det ble knyttet stor spenning til hva
han kunne utrette i verdensmesterskapet for U23-ryttere i Australia.
Og Boivin aktet å vise at han var mer enn et blaff. I et heftig spurtoppgjør
var det umulig å skille canadieren og amerikanske Taylor Phinney, noe som
gjorde at de begge fikk bronsemedalje. De måtte kun se seg slått av
supertalentene Michael Matthews og John Degenkolb.
Dessverre satt en lei kneskade en stopper for hans videre utvikling. Første
halvdelen av sesongen gikk fløyten, den andre halvdelen ble brukt til å
bygge seg opp til samme nivå som han var på før kneet skapte trøbbel.
Og det lyktes også unggutten med. I 2012 har han kjørt inn det ene fine
resultatet etter det andre. Blant annet ble han nummer to på en etappe i
Tour Méditerranéen og i Ronde van Drenthe. Han ble også nummer tre i det
kjente og tøffe franske endagsrittet Tro-Bro Léon.
Totalt ble det 12 topp ti-plasseringer, det eneste som manglet var seieren som
ville satt prikken over i-en på comeback-sesongen.
Eierne fant ut at det var for dyrt å drifte et prokontinentallag og valgte å
legge hele laget på is i håp om å kunne returnere som et World Tour-lag i
2014.
Dermed sto plutselig 18 ryttere uten kontrakt. Kun Francois Parisien
(Argos-Shimano) og Brian Vandborg (Cannondale, tidligere Liguigas) har
skaffet seg avtaler med lag på samme eller høyere nivå.
Foreløpig har han blitt ryktet til det sterke, men noe anonyme
prokontinentallaget Bretagne-Séché Environnement, noe som i så tilfelle vil
gi han muligheten til å forbli på samme nivå som han har kjørt på de siste
to sesongene.
Det er tydeligvis ingen i den øverste sykkeleliten som ser verdien i en
tidligere VM-medaljør fra U23-klassen, som i år har vist at han har tatt et
nytt steg i utviklingen, og i fremtiden kanskje kan ta over den canadiske
sykkelarven fra årets Giro d’Italia-mester Ryder Hesjedal.